BirdLife Nordland

Første stopp Saltstraumen

Falkeklubben finnes i både Lofoten og Trondheim, og er BirdLife Norges barne- og ungdomssatsing, initiert av to ulike lokallag.

Som alltid stod det sosiale i sentrum, men det ble god tid til fuglekikking, og Falkeklubben har falkeblikk for mange ulike naturopplevelser, ikke bare ugler. 20. mai tok 12 stykker  fra Falkeklubben Lofoten ferja over fra Moskenes til Bodø, og første stopp var Saltstraumen, en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer. Området er vernet som et marint verneområde. Mange rødnebbterner fisket, mens øya under brua var full av hekkende gråmåker og svartbak. Det var gledelig å se! Det var også flere titalls ærfugler i straumen, og blant dem to hanner og en hunn praktærfugl.

Etter å ha innlosjert oss ved Arctic cabin i Vestvatn var det duket for pizza og brus – italian style.
God stemning, og turen var knapt i gang. Morgendagens program var stramt, og, men med en værmelding som bar bud om den første sommerdagen i 2022, kunne ikke ting vært bedre.

Endelig tid for å sjekke uglekassa!

Lørdag 21. mai undersøkte vi skogene langs Lakselva som renne gjennom Misvær før vi tok turen opp mot gapahuken på Agermoen. Elva var stor og bråkende, men vi klarte å se både låvesvaler og svarthvit fluesnapper i Misvær før grillingen startet med god utsikt over bygda. En kongeørn som svevde like over gapahuken ble det ornitologiske høydepunktet. Vel nede i Misvær besøkte vi den morsomme taksvalekolonien ved Samfunnshuset, og Martin Eggen fikk også sett en tårnseiler som føk i full fart over butikken.

Om kvelden var det endelig duket for sjekk av uglekassa og andre fuglekasser ved Skar. Grilling og fuglekassesnekring og tur til det spennende naturreservatet Loddvatnet fulgte så. Seks personer fra BirdLife Norges lokallag i Bodø deltok også, for lokallaget hadde tatt dette med på sitt turprogram. På Skar var spenningen høy når vi klatret opp for å se i perleuglekassa. I påska hadde en perleugle ligget på eggene i akkurat denne kassa, og vi håpet derfor ugle var full av småtroll. Slik ble det ikke. Smågnagerbestanden hadde krasjet i løpet av mai, og kun en velvoksen unge lå i kassa – død. Istedenfor ringmerking ble det derfor begravelse av ugle som fikk navnet Trond.

I de andre kassene var svarthvit fluesnapper og kjøttmeis i gang med mer eller mindre ferdige reir, og horndykkere og traner som viste seg godt frem gjorde seansen minneverdig.

Hurtigruta får deg trygt hjem

At en steppehauk trakk ned dalen forbi Skar tidlig søndag morgen hadde nok gått upåaktet hen dersom Martin ikke hadde vært ute og vannet blomstene akkurat da. Kona Beathe kom springende med kikkerten, og identifikasjonen av den sjeldne rovfuglen fra steppene i Russland var sikret. Også på fjorårets Falkeklubbtur til Røst ble det sett steppehauk av en enslig observatør.

Søndag var hjemreisedag, men vi tok oss tid til en rask stopp ved Misværfjæra. Dette er blant de aller viktigste naturområdene i Bodø, og det var blant annet temmincksnipe her. Siden bilene våre ikke fikk plass på første ferje, ble mange skippet over med Hurtigruta. For mange av ungene var dette første tur med Hurtigruta, en spennende opplevelse i seg selv.

Totalt så vi 81 arter på turen. Her kan du se observasjoner fra Bodø disse dagene.

Takk for turen alle sammen!

Om perleugle på Miljølære

Perleugla er den nest minste ugla i Norge. Det er sjelden å se perleugla ute i skogen. Den sitter gjerne godt gjemt inne mellom greinene i et bartre. Det er når perleugla kikker ut fra reirplassen sin at du kan studere den på kloss hold. De gule, store øynene skiller den lett fra en kattugle, og så er den mye mindre.

Det de fleste forbinder med perleugla er sanglyden til fuglen. Allerede i februar/mars kan du høre perleugla synge. Sangen består av 5-8 raske støt i serie, og kalles ofte for hukring. Den høye lyden kan høres på flere kilometers avstand. Sangen varsler at perleugla har funnet seg en hult tre eller en fuglekasse den vil hekke i.

Når det er mye mus, kan perleugla få fram store ungekull på 7-8 unger.

Lag din egen perleuglekasse

Perleugla lager ikke noe reir selv. For å unngå at eggene blir liggende uten myk beskyttelse, må vi fylle kassa med et par liter grov sagflis. Ugla lager da en grop  i sponet, slik at det blir et fint sted å legge eggene. Kassa plasserer du i et stort tre i skogen. Du må henge den ganske høyt i treet, minst tre meter. Hvert uglepar trenger litt plass å leve på, så  kassene bør ikke stå nærmere hverandre enn én kilometer. Selv om det er en fordel å sette opp kassene tidlig på vinteren, kan kasser satt opp i april bli tatt i bruk. Siden kassa er litt større og tyngre enn de man lager for småfuglene, må du passe ekstra godt på, slik at kasse henger godt, og at det ikke er fare for at den faller ned. Allerede etter nyttår kan du begynne å lytte etter perleuglas sang i skogen for å undersøke om den er i nærheten.