Hopp til hovedinnhold

BirdLife Telemark

Høringsuttalelser Jomfruland Nasjonalpark

Den siste tiden har BirdLife Telemark levert inn to høringsuttalelser til høringssaker relatert til Jomfruland Nasjonalpark.

Av BirdLife Telemark

Publisert 21.12.2021

Lenke til begge høringene samt BirdLife Telemarks uttalelser finnes nederst i denne nettsaken.

Sak nr 1 dreier seg om etablering av småbåthavn ved Susannesbukt på Jomfruland. Innenfor tiltaksområdet finnes naturtypene "bløtbunn" og "ålegraseng", begge deler klassifiser til kategorien svært viktig (nasjonalt viktig, A).

Gruntvannområder med bløtbunn og/eller ålegras har svært stor betydning som beiteområde for fugl og fisk. Et stort antall arter er å finne i slike områder og den biologiske produksjonen i vannmassene er ofte høy. Inngrep som mudring, utfylling o.l. vil kunne endre produktiviteten. Verdien av slike områder må ses i en større økologisk sammenheng, bl.a. som områder med stor betydning for artsmangfoldet. Dette er biotoper som er avgjørende for sterkt truede, truede og andre rødlistede fuglearter som ærfugl, makrellterne, fiskemåke, hettemåke, storspove, vipe og samt et mylder av andre fuglearter som benytter seg av området- De nevnte artene er blitt registrert nettopp denne lokaliteten.

Det er viktig å unngå en bit-for-bit nedbygging av strandsonen og kystnære sjøområder, som i økende grad forringer bl.a. marine naturtyper og ressursområder, og som er svært uheldig for fugle- og dyrelivet. Dette fører til et uønsket og lite bærekraftig totalresultat som øker hver gang man gir dispensasjon, og særlig hvis den ikke kan tilstrekkelig begrunnes eller dempes ved at det settes vilkår.

Etablering av et anlegg med den størrelse og utforming som omsøkte tiltak innebærer, bør underlegges en planmessig behandling, og ikke kun behandles som en dispensasjonssak. Dette vil gi grunnlag for en bredere offentlig prosess og en nærmere og bedre vurdering av tiltakets konsekvenser. Båtopptrekk, spyling, vedlikehold o.l. av småbåter forutsetter avbøtende tiltak mot forurensing og skadelige utslipp, og at man sikrer avbøtende tiltak i form av reguleringsbestemmelser om håndtering av utslipp, oljesøl og avfall, slik at risiko for miljøskadelige stoffer til sjø minimeres. Vesentlige utredningskrav i en regulering for et slikt anlegg må være hensynet til marint miljø og fugle- og dyreliv. På grunnlag av dette, vil NOF Telemark stille seg negative til at det gis dispensasjon.

Sak nr 2 gjelder forbedring, blant annet i form av fordyping, av hovedleia inn til Kragerø og videre inn til Hellefjorden. Influensområdene inkluderer naturtypen «større tareskogforekomster» medsvært viktig verdi (Nasjonalt viktig, A). I tillegg er det ved flere av influensområdene registrert naturtypene «ålegrassamfunn» og «bløtbunnsområde i strandsonen», begge av lokal viktig verdi (C). Videre er to av tiltaksområdene, Knubbhausen og Jomfrulandsrevet, innenfor vernegrensene for Jomfruland Nasjonalpark.

BirdLife Telemark reagerer på enkelte punkter i søknaden, blant annet utsagnet «Anleggstiden for Knubbhausen og Jomfrulandsrevet vurderes som uavhengig av naturmangfold, men av hensyn til at tiltaksområdene ligger i svært værutsatte områder, foreslås det at arbeidet utføres i tidsrommet mars til september.» Dette ansees som en vurdering med mangelfull støtte fra kunnskapsgrunnlaget. Vi kan ikke se at det er utført noen kartlegginger av hvordan hekkende sjøfugl benytter områdene omfattet av søknaden til matsøk, og finner det betenkelig at området, uten å være tilstrekkelig utredet, er vurdert til å være uavhengig av naturmangfold til tross for at det ligger i en nasjonalpark hvor hensikten er å verne nettopp naturmangfoldet.

Vi bemerker samtidig at vurderingene med hensyn på sjøfugl i tiltaks-og influensområdene kun omtaler hekkeplasser direkte, og i liten eller ingen grad tar hensyn til viktighetene av områdene til matsøk både under hekking og overvintring. Tvert imot gjentas følgende flere ganger i både konsekvensutredninger og søknad; “Virkning av sprengningsarbeider på rødlistete sjøfugl er vurdert som liten, fordi det er ingen viktig hekkeområde i nærområdet for tiltakene og sjøfugl vil ellers forflytte seg fra tiltaksområdet under anleggsarbeid.” Fra Multiconsults konsekvensutredning.“Kystverket har erfaring fra tidligere prosjekter at overvintrende fugl flytter seg bort fra anleggsområdet. Anleggsarbeidene foregår i en begrenset del av sundet, og det er forventet at fugl flytter seg til områder uten forstyrrelser.”Fra Kystverkets søknad. Slike vurderinger vitner om mangel på innsikt og kunnskap om fuglene og deres liv. Selv om dette sett alene er korrekt, er det ikke gjort noen vurderinger på hvorfor fuglene var akkurat der i utgangspunktet, eller hvilken konsekvens det vil ha at de må “flytte seg”. Fugler, i likhet med mange andre dyr, vil i størst mulig grad oppholde seg på steder som best mulig oppfyller deres behov. Eksempelvis velger de å hekke på områder som gir både beskyttelse mot rovdyr og forstyrrelser, men også gir kortest mulig avstand til å finne mat til ungene. Nærhet til mat er et spesielt viktig kriterie for stort sett alle dyr. Av samme grunn blir overvintringsplasser valgt på bakgrunn av mattilgang samt beskyttelse mot det harde vinterværet. Dersom fuglene gang på gang blir fortrengt fra de optimale tilholdsstedene sine, må de ta til takke med dårligere og dårligere områder og vil til slutt kunne ende opp med områder som rett og slett ikke er gode nok slik at fuglene dør –hvilket er tilfelle for mange fugler i våre dager.

På et generelt grunnlag er Birdlife Telemark opptatt av å se på den samlede effekten av alle de ulike tiltakene og effekten dette har på økosystemet på lokalt og nasjonalt, og til dels også internasjonalt. 

 

Sak nr 1:

Høring Susannesbukt Jomfruland

Høringsuttalelse Susannesbukt fra BirdLife Telemark


Sak nr 2:

Høring fordypning hovedleia Kragerø

Høringsuttalelse fordypning hovedleia Kragerø fra BirdLife Telemark

Sandlo
Sandlo. FOTO: Charlotte Hallerud
Myrsnipe
Myrsnipe er en av artene som ofte besøker Jomfruland i store antall under trekket. FOTO: Eirik Klemetsen
Fiskemåke
Fiskemåke. FOTO: Charlotte Hallerud
Hettemåke
Hettemåke. FOTO: Charlotte Hallerud
Myrsnipe flokk
Myrsniper. FOTO: Charlotte Hallerud
Ålegras
Ålegrasenger er oppvekstområde, matfat og gjemmested for et mylder av arter. FOTO: Charlotte Hallerud