Hopp til hovedinnhold

BirdLife Trøndelag

Kartlegging av vannfugl i utvalgte vann i Bymarka, Trondheim 2022

Trondheims bymark huser 50 ferskvann i stort og smått og mange har et rikt fugleliv både når det gjelder ande-, måke- og vadefugler. Kunnskap om utvikling i fuglefaunaen er viktig for forvaltningen. I 2015 ble det gjennomført en kartlegging i daværende Trondheim kommune av Sigurd og Georg Bangjord. Formålet med kartleggingen i 2022 var å se om noe hadde endret seg. Våren og sommeren 2022 kartla jeg 27 ferskvann. I tillegg til egen kartlegging ble det supplert med data fra artsobservasjoner.no og til sammen sammenfattet jeg data for 31 ferskvann i Bymarka.

Av Magnus Irgens

Publisert 04.10.2022

Hovedfokuset for kartleggingen gjennomført i 2022 har vært hekkende fugl for å danne seg et bilde av hvor viktig den enkelte lokaliteten er for de lokale bestandene. Derfor ble første kartleggingsrunde forsøkt lagt til isgang og før vannet ble 30-50 % isfritt. Dette for å rekke å kartlegge par av andefugl før hunnene legger seg på egg. Forekomst av vannfugl i isløsningen gir et godt bilde av vannets funksjon på denne tiden. Likevel spriker ofte verdiene med det som faktisk hekker på det enkelte vann så man skal være forsiktig med å basere bestanden (antall hekkende par) utelukkende på dette. Ved å gjennomføre en ny runde i juli vil man ofte kunne kartlegge hvor mange andefugl som har fått fram unger og man vil også kunne registrere varslende vadefugler. Dessverre strakk ikke tiden til for å gjennomføre en ny runde på alle vannene og de vannene med høyest verdi fra 2015 ble prioritert kartlagt i juli.

Til sammen ble status for vannfugl i 31 ferskvann i Bymarka i perioden 2015-2022 med fokus på hekkende fugler gjennomgått. De fem viktigste vannene i Bymarka for vannfugl er Lianvatnet, Kyvatnet, Haukvatnet, Theisendammen og Baklidammen. Dette er de samme vannene som ble ansett som viktigst i 2015 (Bangjord & Bangjord 2015), men den innbyrdes rangeringen har endret seg. Lianvatnet er fortsatt angitt med den største indeksverdien nå som i 2015. Årsaken til dette er at kommunens største hettemåkekoloni befant seg ved lokaliteten i denne perioden. Imidlertid forsvant både hettemåke og makrellterne tidlig i hekkesesongen 2019. Lianvatnet har derfor hatt en stor reduksjon i verdi etter 2019. Både Kyvatnet og Haukvatnet har fått en stor økning i indeksverdi siden 2015 enten som følge av økt antall registrerte antall arter eller som følge av større forekomster eller en kombinasjon av disse.  Det er summen av antall arter og forekomstene disse som til sammen danner indeksverdien. Større ansamlinger av enkeltarter kan derfor påvirke verdien ganske mye og ved lokaliteter som nå har fått bedret sitt kunnskapsgrunnlag kan det gi store utslag i indeksverdien, slik tilfellet f.eks. er for Damvatnet.

12 av 31 vann (39 %) har fått økt sine indeksverdier, mens 10 vann (32 %) har fått redusert sin verdi for vannfugl sammenliknet med 2015. De resterende seks lokalitetene var ikke undersøkt i 2015 og har følgelig ikke noen registrert endring. 

Rapporten (lenke) gir et grunnlag for å vurdere habitatforbedrende tiltak samt videre oppfølging med tanke på å identifisere påvirkningsfaktorer. Samtidig viser rapporten at det er store forskjeller i hvor fuglefolket ferdes og registrerer data. Enkelte lokaliteter hadde ikke vært undersøkt siden 2015. Med denne rapporten håper jeg også å få fram verdien av slike undersøkelser og at man av og til bør legge turen til lokaliteter som ikke besøkes så ofte ellers. F.eks. Herbernsdammen som ligger i Bymarka naturreservat er lite undersøkt i denne perioden og bør gis mer oppmerksomhet.

 

 

Rapport: Kartlegging av vannfugl i Bymarka 2022
Last ned (PDF)
Kvinand
FOTO: Magnus Irgens