BirdLife Vestfold

Våtmark med høy verdi

Ilene naturreservat er et våtmarksystem beliggende innerst i Byfjorden ved Tønsberg i Vestfold. Ilene har høy nasjonal og internasjonal verdi for fuglelivet, og fikk derfor Ramsar-status allerede i 1985. Ramsarområdet preges av strandenger, mudderbanker og grunne brakkvannsområder. Området er blant de viktigste rasteområdene for gjess langs Oslofjorden, og med bakgrunn i forekomsten av kortnebbgås er området også utpekt som Important Bird and Biodiversity Area (IBA). Kortnebbgjess raster under vårtrekket i april, og av og til under høsttrekket, mens grågåsa opptrer i størst antall på ettersommeren og høsten. Opp til 3 000 kortnebbgås er registrert. Grågås og hvitkinngås er andre gjess som hyppig opptrer i store antall. Utvalget av våtmarksfugler er stort, og inkluderer tidvis store mengder vadere, gressender, dykkender og dykkere. Konsentrasjonen av våtmarksfugler i reservatet er deler av året svært høye.

Innflyvningshinder fra sør

Opprinnelig er Ilene våtmarksystem et gammelt elvedelta hvor mudderflatene, både over og under vann, i hovedsak består av gammel opphøyd havbunn, og hvor ulike sedimenter er blitt tilført området gjennom hundrevis av år. De økologiske prosessene, og økosystemet som helhet, kan ikke sees på isolert for reservatet. Her legges det opp til tekniske inngrep så nært reservatgrensen at det også vil påvirke verneverdiene inne i reservatet. Strømforhold og sedimentavsetninger er blant det som kan endres, sammen med fuglenes muligheter til å ta området i bruk som før.

Selve broen over Byfjorden er planlagt i innflygingen til reservatet fra fjorden i sør. Dette kan gjøre at reservatet ikke blir like attraktivt for fuglene. Store tekniske inngrep må ikke plasseres i flaskehalser og trekkleier for fugler. Installasjonene kan oppleves som et hindrer for fuglearter med mindre god manøvreringsevne, da først og fremst fugler som svaner og gjess. Forskning på effekten av vindkraftanlegg viser at store fugler reagerte på større avstand enn mindre fugler, og både gjess og svaner kan reagere på opptil 500–600 m avstand. Ved avstander på 100–200 meter mellom vindturbiner har det blitt vist å oppstå barriere-effekter, slik at fuglene ikke passerer. I den relativt smale fjorden utenfor Ilene vil en 20 meter høy og 1,6 km lang bro kunne ha en negativ innvirkning. 

Et miljøvennlig valg

I forslag til planprogram heter det at «InterCity-korridorene skal ha et miljøvennlig transportsystem av høy kvalitet som knytter bo- og arbeidsområdene godt sammen.» I planprogrammet er et miljøvennlig transportsystem bl.a. definert som «transport med minst mulig inngrep i verdifulle natur-, kultur og landbruksinteresser».

Tog skal være et miljøvennlig alternativ til biltrafikk, og utvikling av togtraséer skal ta miljømessige hensyn. Vear-korridoren representerer et stort naturinngrep, og noen sparte minutters reisetid mellom Vestfold og Oslo kan ikke rettferdiggjøre dette. NOF antar at det er i Bane Nors interesse å fortsatt kunne markedsføre tog som et miljøvennlig og framtidsrettet fremkomstmiddel for mennesker og gods. Et miljøvennlig reisealternativ må ta hensyn til samlet miljøbelastning.

Store samferdselsprosjekter rammer viktig natur

Den rekordhøye satsingen på samferdsel som ligger i Nasjonal transportplan (NTP) har sin pris utover de mange milliardene satsingen koster i kroner og øre, og den må norsk natur betale for. Mange av prosjektene vil medføre inngrep i verdifulle våtmarker og andre naturområder, som er viktige for trekkfugler og annet dyreliv, flomdemping, vannrensing og karbonlagring. 

Støtt beskyttelsen av norske IBA-områder!

Les hele NOFs høringssvar her.