Hopp til hovedinnhold

BirdLife Vestfold

BirdLife Vestfold ut mot vindkraftverket Vidar

Zephyr Vind AB ser for seg å beslaglegge 201 kvadratkilometer av nordre Skagerrak med over 60 turbiner som er 340 meter høye, evt. flere turbiner av mindre størrelse. Dette kystnære havvind-anlegget vil ligge bare få mil utenfor kysten av Vestfold og Østfold, og i trekkleia til store mengder fugler.

Av BirdLife Vestfold

Publisert 04.02.2022

En slik samlokalitsering er uakseptabelt, noe BirdLife Norge og BirdLife Norge avd. Vestfold i klartekst har gitt Miljødirektoratet beskjed om. Selve vindkraftverket skal ligge på svensk side av grensen, men Miljødirektoratet skal si sin mening siden prosjektet påvirker naturverdier på norsk side. 

Trekktellinger og fuglestasjoner

Gjennom store datainnsamlinger de siste 50 år er det kjent at et stort fugletrekk går gjennom Skagerrak og det planlagte vindturbinområdet. Ut fra både ringmerkingsdata og observasjoner fra fuglestasjoner i området, kan vi fastslå at det om høsten går et særdeles stort fugletrekk ut fra Vestfold og vestfoldskjærgården og direkte øst/sørøst mot svenskekysten over Skagerrak. Vindforhold avgjør noe av dette og et hovedtrekk kan skje over Skagerrak mot Danmark.
Vårtrekkende fugl kommer ofte rett sørfra over Skagerrak eller fra øst/sørøst etter at de har passert over Danmark og over mot svenskekysten.

Kystlinjen fra Østfold nedover svenskekysten, sammen med Skagen og både vestkysten og østkysten av Danmark er viktige ledelinjer for trekkende fugl. Fugl krysser Skagerrak til og fra Danmark både direkte fra Norge og fra svenskekysten. Det gjør at den planlagte vindparken blir liggende nærmest midt i et knutepunkt for fugletrekk i regionen.

Kortnebbgås

På dagtid og i lysningen om morgenen sees det om i trekktiden ofte store flokker av gjess som trekker inn/ut av Oslofjorden og med kurs som går rett over Skagerrak. Eksempelvis trekker hoveddelen av svalbardbestanden av kortnebbgås om våren fra overvintringsområder i Danmark og Tyskland over Skagerrak og inn Oslofjorden, før de passerer over Sør-Norge mot hekkeområdene på Svalbard. Om høsten går trekket motsatt vei. Enkelte dager både vår og høst kan det passere mange tusen kortnebbgjess. Trekkruten går altså rett gjennom det tiltenkte havvind-anlegget «Vidar» i Skagerak. 

Viktig i denne sammenheng er at flyvehøyden til gjess som krysser Skagerrak kan være fra noen få meter over vannet og oppover til høyder like under skydekket. Vår erfaring er at de aller fleste trekker i en høyde på opptil et par hundre meter. En svært stor andel av trekkende gjess vil derfor fly i akkurat den høyden rotorbladene fra vindturbinene vil være.

Trekk om natten og lys

Utfra kjent problemstilling rundt fyrlykter, og trekkende fugler som omkommer nattestid ved dem, anser vi det som en absolutt mulig stor negativ konsekvens med en vindpark med kraftig lys så langt til havs. Noe av det som gir særlig stor grunn til bekymring er at fugler i stor grad vil trekkes mot dem som et fastpunkt ute i åpen sjø. Da blir det veldig mange «lysfeller» på rekke og rad som dekker store deler av trekkrutene på bred front. Også for dagtrekkende fugler anser vi at faren er stor for negativ påvirkning.

Det vil være så mange vindturbiner med så stor rekkevidde at sannsynligheten for fugler å passere innenfor en avstand hvor de kan bli truffet er betydelig Vindturbinene vil fremstå som en enorm barriere som skal passeres. Fra erfaringer med vindturbiner på land vet vi at fugler ikke er i stand til å beregne rotorhastighet, men at forskjellige arter har ulik sårbarhet for å kollidere.

Kortnebbgås
Kortnebbgåsa overvintrer hovedsakelig i Nederland, Belgia, Tyskland og Danmark. I mars-april begynner de å trekke nordover og sees spesielt på Østlandet og i Trøndelag. Enorme antall flyr inn over Østlandet, og foretrukket trekkhøyde og rute varierer fra år til år. Kortnebbgåsa er bare en av mange arter som vil kunne påvirkes negativt av vindkraft i Skagerrak. FOTO: Halvor Sørhuus