Hopp til hovedinnhold

BirdLife Vestfold

Faginformasjon utelatt i behandlingen av Djupedal-saken i Sandefjord

Den 3.3.2022 ble det på BirdLife Norges nettsider orientert om Sandefjord kommunes planer om å ødelegge ytterligere deler av sine verdifulle naturområder. Nesten hele den unike Borgeskogen er nå blitt omgjort til industriarealer. For tiden fortsetter planleggingen med å få politisk aksept for et massedeponi i den nærliggende Djupedal mot nordvest, der det finnes helt spesielle biomangfoldkvaliteter.

Av Viggo Ree, Martin Eggen og Finn Hauge

Publisert 05.06.2023

Det utarbeidete planprogrammet for massedeponiet i Djupedal (LNF-område) er utarbeidet av firmaet Orre AS på vegne av et næringsselskap, og dreier seg om utfylling av 2 millioner m³ masser gjennom en anleggsperiode på 20-40 år. Fastsettelse av planprogrammet ble annonsert på Sandefjord kommunes hjemmesider den 5.5.2023, og skulle behandles på et møte i hovedutvalget for miljø- og plansaker den 24.5. Kommunedirektøren (tidl. rådmann) viste til at området er avsatt til hensynssone for framtidig deponi i kommuneplanens arealdel og utpekt som et område egnet for et større deponi. Vedkommende kunne ikke se at det var innkommet temaer i varslingen som ikke ble dekket av det framlagte planprogram, og anbefalte fastsettelse av programmet. På grunn av innsendte kommentarer og dokumenter til kommunen ble utvalgsmøtet utsatt til 7.6. Det er hovedutvalget som fatter endelig vedtak i saken.

Presenterte tekstdokumenter før møte 24.5.2023
I saksframlegget den 5.5.2023 fulgte det seks tekstdokumenter som utvalgsrepresentantene skulle sette seg inn i før behandlingen 24.5. Det inkluderte en reguleringsplan med konsekvensutredning for Djupedal massedeponi utarbeidet av Orre AS, som var datert 20.1.2023. I dette planprogrammet ble det henvist til ulike forutsetninger i kommuneplanen, bl.a. hensynet til topografien og at nedfylling av registrerte prioriterte naturtyper måtte unngås. Det ble i forbindelse med naturmangfold henvist til kartleggingen i området sommeren 2020, som ble inkludert i konsekvensutredningen til Norconsult datert 25.9.2020 (revidert versjon 12.2.2021). Dette var en særdeles mangelfull utredning basert på begrensete undersøkelser. De eneste rødlistefunn som ble omtalt var en naturtypelokalitet (rik edelløvskog med utforming lågurtbøkeskog) og en soppart, og det ble presisert at ingen øvrige naturtypelokaliteter eller rødlistearter ble funnet. I kommunens innledende tekstdokument som skulle behandles av hovedutvalget 24.5.2023 ble dette gjentatt i saksframlegget.

Utelatelse av nøkkeldokument fra august 2021
Med opplysningene i tekstdokumentet presentert før behandlingen i hovedutvalget 24.5.2023 har kommunen sørget for utelatelse av særdeles viktige opplysninger om naturmangfoldet i Djupedal. Om dette primært skyldes svake faglige og politiske vurderinger eller bevisst utelatelse av avgjørende faktabasert informasjon, er uklart. Norconsult sørget nemlig for en oppfølgende konsekvensutredning knyttet til naturmangfold i Djupedal. Disse undersøkelsene fant sted i midten av juni 2021, og utredningen ble ferdigstilt den 9.8.2021. Her ble det beskrevet funn av hele sju nye rødlistete naturtyper i området. Fem dreide seg om lågurtbøkeskog, en om naturbeitemark og en om rik gransumpskog (først beskrevet i notat av seniorforsker Jogeir N. Stokland ved NIBIO 29.6.2021). Selv om de fagansvarlige ikke hadde klart å finne fram til registreringer av ulike rødlistete fugle- og pattedyrarter i Djupedal via eksempelvis artsobservasjoner.no, var dette en utredning med en høyere faglig standard enn den som var basert på undersøkelsene i 2020. Konsekvensutredningen datert 9.8.2021 er naturligvis godt kjent innen Orre AS og ansvarlige nøkkelpersoner i kommunen. En oppdatert versjon datert 17.4.2023 ble presentert på en av kommunens nettsider kort tid etter (journaldato 20.4.2023). Det er derfor forstemmende og skremmende å registrere at dette dokumentet ikke ble inkludert i saksframlegget den 5.5.2023. For utenforstående er det for øvrig problematisk å orientere seg i det virrvarr av nettsider og dokumenter som kommunen er ansvarlig for.

Statsforvalterens rolle
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har ved ulike anledninger de siste årene uttalt seg om forvaltningen og planprosessen i tilknytning til Djupedal. Dette går også klart fram av saksdokumentene på Sandefjord kommunes nettsider. Statsforvalteren skal sørge for at planprogram ikke kommer i konflikt med nasjonale og viktige regionale interesser innen miljøvern – bl.a. ivaretakelsen av rødlistete naturtyper og arter. Siden Borgeskogen – Djupedal, Gjennestadvannet og Gjennestadmyra representerer ett sammenhengende og særdeles betydningsfullt naturområde er det avgjørende at statsforvalteren også sørger for å ivareta de tilknyttete bekkedragene. Vannskillet i Djupedal er starten på vannføringen i to bekker i vassdraget som via bl.a. Gjennestadvannet (svært viktig naturtypelokalitet), Merkedamselva (svært viktig gytebekk) og Aulielva bringer vannet til Ilene naturreservat med Ramsar-status. De ulike forvaltningsetater har følgelig et særskilt ansvar for at disse naturkvalitetene blir ivaretatt for ettertiden. Et massedeponi i Djupedal vil destruere store deler av området for all framtid.

Lokalpolitikernes ansvar
I Norge er lokalpolitikerne tildelt stor makt over arealene i kommunene, og dermed også et helt spesielt ansvar for å ta vare på viktige naturverdier. Plan- og bygningsloven gir store muligheter for både å bygge ned natur og for å ta vare på natur. Det politiske handlingsrommet er stort, og det er derfor viktig at politikere som skal fatte beslutninger leser tekstdokumenter nøye. De må sette seg grundig inn i sakene de skal behandle og ikke automatisk applaudere kommunedirektørens anbefalinger. Hvor mange av medlemmene i hovedutvalget for miljø- og plansaker har oppsøkt Djupedal for å få et lite innblikk i det fantastiske naturmangfoldet og en forståelse av hvilke verdier de har et ansvar for å forvalte på best mulig måte? Tenker de på menneskene i nærområdene som kan bli påført økosorg, støy, naturforringelser, trafikale problemer og tap av livskvaliteter gjennom de neste 20–40 år? Og hva med senere generasjoner som vil kunne miste disse miljøverdiene for godt?

En stadig mer ødelagt natur
Vi lever i en verden der naturmiljøene forringes og tapet av biologisk mangfold finner sted i et vanvittig tempo. Siden 1970 har bestandene av virveldyr (pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk) på jorden blitt redusert med 70 %. Hele 40 % av alle fuglearter i vårt land er nå på den nasjonale rødlisten. Insektene også her i Norge forsvinner i foruroligende hastighet. Skoger hogges ned og våtmarker fylles igjen. Men under disse destruktive prosesser smykker myndighetene seg med internasjonale avtaler og konvensjoner – og politikerne holder festtaler og sprer om seg med grønne ord og fagre lovnader. I Sandefjord er en av strategiene i planarbeidet å «ivareta biologisk mangfold og markere kommunen som en grønn og miljøbevisst kommune». Det harmonerer dårlig med tanke på omfanget av vandaliserte skogkvaliteter og de eventuelle uopprettelige skadevirkningene i kommunens øvrige naturmiljøer. Hvor er det blitt av respekten og forståelsen for naturens egenverdi og mangfold?

I områdene rundt Djupedal og andre steder i Sandefjord er det ønsker om at det skal bli levelig for folk i årene som kommer – og man håper på rettferdighet og at framtiden skal bli trygg og romme grunnleggende miljøkvaliteter. Man kan i hvert fall ønske at politikerne vil sørge for det.

Lågurtbøkeskog
I Djupedal i Sandefjord kommune ble det i midten av juni 2021 påvist sju nye rødlistete naturtyper – alle med stor verdi etter metodikken for konsekvensutredninger. Av disse var fem lågurtbøkeskog, hvorav to med høy lokalitetskvalitet. Fotografiet viser et parti i en av skogene med høy lokalitetskvalitet i mai 2023. Artsdatabanken har oppført lågurtbøkeskog under rødlistekategorien sårbar (VU) i vårt land. FOTO: Viggo Ree
Rik gransumpskog
Uavhengig av hverandre ble den rødlistete naturtypen rik gransumpskog påvist av to skogbiologer i Djupedal i Sandefjord kommune i juni 2021. Artsdatabanken har oppført den som sterkt truet (EN) i Norge. Fotografiet viser et parti i denne skogtypen i Djupedal i mai 2023. I dette særdeles viktige naturområdet finnes en rekke rødlistekvaliteter som vil forsvinne for godt om kommunen sørger for et gigantisk massedeponi med ferdigstillelse en gang mellom 2040- og 2060-tallet. FOTO: Viggo Ree
Vepsevåk
Vepsevåk er en av de påviste rødlisteartene i Djupedal i Sandefjord kommune. Artsdatabanken har oppført denne rovfuglen under rødlistekategorien nær truet (NT) hos oss. FOTO: Gunnar Numme
Borgeskogen
Parti fra den nordøstre delen av industriarealet Borgeskogen i Sandefjord kommune i mai 2023. Her ble de siste rester av skogen fjernet i februar 2022. Noen tiår tilbake var det et enestående naturmiljø i dette området, bl.a. spillplasser for storfugl. FOTO: Viggo Ree