Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Første runde av Fotonøtta i 2020

Første runde av Fotonøtta i 2020

Av Bjørn Mo (29.04.2020)

To personer svarte rett på alle de fire rundene i Fotonøtta 2019. Som vanlig måtte vi derfor arrangere ekstrarunder for å kåre en vinner. Frode Falkenberg endte opp som vinner av Fotonøtta 2019! Nedenfor ser man de to første nøttene for 2020, og alle starter med blanke ark. Her er det bare å prøve seg!

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2020

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. mai til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2020

Bilde nr. 2 gir 3 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. mai til vf.birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2020 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 4 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. mai 2020.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 4 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 4-2019 i november 2019. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Rundt halvparten av svarene var riktig på dette bildet.

Sangeren viser:
• blågrå, nokså kraftige bein
• gulaktig underside og gulgrønn overside

Kjennetegnene er enda flere, men man trenger ikke så mye mer å gå etter. Av sangere som finnes i den norske fauna er det kun gulsanger (14) som skal ha disse karakterene. Hagesanger (8) mangler gultoner, spesielt synlig er dette på armsvingfjærene hvor det dannes et gult panel hos gulsangeren på bildet. Hos hagesanger er dette panelet mørkebrunt. Stordekkerne hos gulsangeren har også et tydelig lyst utfan med mørkt senter, noe som gjør at hver enkel dekker blir godt synlig. Hos hagesanger er utfanet mye mindre kontrastfylt, slik at stordekkerne går mer i ett med hverandre. Løvsanger (5) har aldri blågrå bein. Gultonene på fuglen viser at dette ikke kan være en gråfluesnapper (3), som utelukkende er grå og brunfarget. I en fersk drakt, som fuglen på bildet fremviser, ville også en gråfluesnapper fremvist et vingebånd dannet av lyst utfan på mellomdekkerne.

3 POENG: Som seg hør og bør i siste runde av fotonøtta, viste trepoengeren seg å være vanskelig. Buskspurver kan være krevende nok i seg selv. På det aktuelle bildet er det nokså få detaljer som vises. Dette gjør oppgaven ekstra vanskelig. Her gjelder det å vurdere alle alternativ og tolke karakterene rett. Har man en magefølelse på at noe ikke stemmer helt med det innsendte svaret, kan det fort ha vært en grunn til det. Har man funnet rett art, burde det ikke være noe som skurrer.

Hodetegningene gir klare pekepinn på art. Det er to farger som går igjen. En gråbrun farge som man finner i nakke, overøyestrek og på den klare issestripen. Issesidebåndene og øyestreken har derimot en meget mørk farge. Andre karaktertrekk man kan se fra fuglen i oppflukt er:

• klare hvite stjertsider og underside
• rødbrune flanker med brune streker
• rødbrune bein
• hvit kinnflekk kan skimtes. Dette kjennetegnet er ikke nødvendig for å bestemme arten, men har man lagt merke til det, blir oppgaven straks lettere.

De fleste har sett at fuglen er en buskspurv, og av norske hekkefugler er lappspurv (9) en av artene som ligner mest. Det er allikevel et par ting som skurrer. Hos lappspurv er ikke issestripen så bred og definert bakover i nakken. Undersiden er i større grad kremfarget, og grunnfargen ved flankestrekene flyter gradvis ut nedover siden. Sivspurv (5) har en overøyestrek som er klart lysere enn issestripen og generelt flere fargenyanser i hodepartiet. Heller ikke hos en sivspurv kan man forvente en så hvit underside. En art som derimot skal ha en slik underside, er hvithodespurv (5). Det er også det riktige svaret. Brunrød flanke og overgump stemmer også bra. Strekene på flanken er nokså brune og beskjedne, særlig utover mot brystpartiet. Hos flere av de foreslåtte artene er disse strekene mer veldefinerte og mørkere. Til slutt må den brede og veldefinerte issestripen, som går nedover i nakken, nevnes. I denne sammenhengen er det et viktig kjennetegn for å identifisere dette som en hvithodespurv. Dvergspurv (2) har varmere brune farger i hodepartiet. Strekene på flankene og spesielt i brystpartier er flere, kortere og mer markerte hos denne arten. Dvergspurv har også et lysere felt bak øredekkerne i forlengelsen av skjeggstripen som burde ha vært synlig på bildet. Vierspurv (2) har en meget lys overøyestrek, noe man ikke ser tegn til på den avbildede fuglen.

Gråhodespurv (1) har en noe mer kremfarget underside. Har man registrert den hvite flekken i kinnet på den avbildede fuglen vil også det utelukke denne arten. Snøspurv (1) mangler streker på flankene og har klart større partier med hvitt i stjerten. Hos sanglerke (1) er ikke de midtre stjertfjærene så mørke, undersiden er brunere og den hvite vingebakkanten er synlig i de fleste vinkler. Sanglerker har heller ikke like tydelige tegninger på issen. Dverglerke (1) har blant annet renere flanker. En heipiplerke (1) vil virke mindre kompakt. Man kan også merke seg at flankene hos heipiplerke har en renere grunnfarge med streker som er svarte og klart avsatte. Flankestrekene på vannpiplerke (1) er brunere og mer diffuse. For øvrig har ingen av disse piplerkene noen tydelig issestripe. Rugde (1) har helt andre proporsjoner og tegninger.

Av tre deltakere som svarte rett på begge nøttene ble Per Erik Iversen, Halden trukket ut som vinner. Han er den  heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2020. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler, premier og ikke minst en oversikt over de beste deltakerne i 2019.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna