Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Andre runde av Fotonøtta i 2020

Andre runde av Fotonøtta i 2020

Av Bjørn Mo (13.08.2020)

Første runde av Fotonøtta var for mange en fin start. Av 87 deltakere svarte 55 rett på begge nøttene. I årets andre runde har vi funnet fram til to arter som har snudd ryggen til fotografen, slik at sentrale kjennetegn skjules. Men kanskje løser du nøttene likevel?

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 2-2020

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 15. august til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 2-2020

Bilde nr. 2 gir 3 poeng ved riktig svar. Svar innen 15. august til vf.birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 2-2020 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 1 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 15. august 2020.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 1 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 1-2020. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Den store majoriteten svarte rett på denne nøtta. Synlige skarpe klør og en overside som er typisk for rovfugl gjør at vi får en ganske klar kandidat med en gang. Ser man også de oransje tonene i drakten blir det få alternativer.

Rovfuglen viser:
• En fersk drakt som viser at det dreier seg om en ungfugl
• Gule bein
• Nokså lang stjert
• Sjakkmønstrede armdekkere i oransjebrunt og mørkebrunt
• Mørkere håndsvingfjær og armdekkere med brunoransje flekker

Summen av disse karakterene stemmer bra med en ung tårnfalk Falco tinnunculus (70). Sjakkmønstrede armdekkere i oransjebrun og mørkebrune, nokså store felter, utelukker alle andre forslag som blir nevnt under. Hos rugde (4) er armdekkerne finmønstret og gir et annet brunt og ensfarget inntrykk. Proporsjonene er også gode til å utelukke denne arten. En rugde er mer klumpet, med kort stjert og runde vinger. Hånd-svingfjærene spriker heller aldri ut slik de gjør på den avbildede tårnfalken. I tillegg er beina kraftige og rosa hos rugde, men tarsene er tynne og gule hos tårnfalken på bildet. Armdekkerne hos dvergfalk (3) og jaktfalk (1) er ensfargede brune. Hos ungfugler i fersk drakt har disse dekkerne smale hvite bremmer. Hønsehauk (2) har blant annet håndsvingfjær som er tverrvatret og mangler det oransjebrune dråpemønsteret man ser på den avbildede fuglen. Dråpemønsteret i håndsvingfjærene mangler også hos spurvehauk (1) og musvåk (1). Småspove (2) og storspove (1) har blant annet gråblå lange bein og en hvit overgump som fortsetter som en kile oppover ryggen. Åkerrikse (1) har tydelig ensfargede rødbrune vinger som er tydelig runde, mer som hos rugde. Sanglerke (1) har en annen vinge der håndsvingfjærene og armsvingfjærene er omtrent like lange og markante. Disse fjærene er også ensfargede brune med unntak av tuppen som er hvit, noe som skaper en tydelig hvit vingebakkant. Tårnfalk, Reve, Klepp, Rogaland 22. august 2019. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Hvite spisse vinger – da vet man fort at man er i måke- eller ternefamilien. Hos mange arter i disse to gruppene er nettopp vingetegningene gode kjennetegn. I dette tilfelle er fargene mørk-mørk-sølvgrå på de tre ytterste håndsvingfjærene alene nok til å komme frem til rett art!

På fuglen i flukt kan man se følgende:
• De to ytterste håndsvingfjærene er helmørke
• Resten av vingene og oversiden er sølvgrå
• Spisst, nokså langt oransje nebb
• Nokså kort hvit stjert
• Hvit overgump
• Mørk hette anes

Basert på min påstand om at de tre ytterste håndsvingfjærene er nok til å komme frem til rett art, var det i tillegg flere gode støttekarakterer på denne arten. Det var derfor ikke helt overraskende at trepoengeren ikke var så veldig mye vanskeligere enn nøtten som gav ett poeng. Hele 63 personer svarte det riktige svaret som var dvergterne. Grunnen til at vingene er en så god karakter i denne sammenhengen er at de to ytterste håndsvingfjærene er helmørke, kraftig kontrasterende mot resten av vingen som er nokså ensfarget sølvgrå/lys. En slik vinge utelukker makrellterne (6), bengalterne (5), splitterne (5), rovterne (4), hettemåke (1), samt havsule som alle har mørkt på flere enn de to ytterste håndsvingfjærene. Spesielt hos makrellterne og rovterne kan man legge merke til en mørk vingebakkant som ligger på «motsatt» side av hånden enn hva vi ser på dvergternen. Dette er dannet av at den ytterste halvparten av håndsvingfjærene er mørke på tuppen.  Dvergterne, Horpestadvatnet, Klepp, Rogaland, 3. august 2019. Foto: Bjørn Mo.

Av 55 deltakere som svarte rett på begge nøttene, ble Øivind Egeland, Oslo trukket ut som vinner. Han mottar et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 2-2020. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna