Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Ny norsk navneliste over verdens fuglearter

Ny norsk navneliste over verdens fuglearter

Av Morten Bergan & Per Ole Syvertsen (02.09.2020)

Norsk navnekomité for fugl (NNKF) har oppdatert den norske fuglenavnlista – alle verdens fuglenavn på norsk. Navnene ligger nå ute på nettsiden vår. Siden forrige nettutgave som kom i 2017 er det en artstilvekst på 170 arter – lista teller nå 10 721 fuglearter. Mest skyldes økningen ny forskning innen systematikk.

Maghrebskjære

Eksempel på nytt artsnavn etter oppsplitting av en arts underarter i selvstendige arter; maghrebskjære – legg merke til at fuglenavn skal skrives med liten forbokstav selv om det er et geografisk betegnende forledd. Marokko 25. mars 2019. (Opphavsrett: Morten Bergan) Større bilde

Gråkrontrane

Da krontrane i sin tid ble splittet i to arter var det naturlig å skille dem fra hverandre basert på grunnfargens mørkhet og engelsk språkbruk. Svartkrontrane i nord og gråkrontrane i sør. Bildet viser en gråkrontrane fra Uganda i 2016. (Opphavsrett: Morten Bergan) Større bilde

Norsk navnekomite for fugl (NNKF) har oppdatert den norske verdenslista – alle verdens fuglenavn på norsk. Siden den første digitale norgesartslista kom i 2008 har antall fuglearter økt med omkring 840 arter – mest som følge av ny forskning innen systematikk – såkalte artssplittelser. Det har også kommet til noen nybeskrevne arter på disse tolv årene. Den oppdaterte norske navnelista teller nå i alt 10 721 fuglearter mot 10 551 arter i forrige nettutgave (Syvertsen mfl. 2017). Bare dette er en tilvekst på 170 arter på de siste to årene.

NNKF følger The Clements Checklist. Dette valget ble tatt i 1990. «Clements-lista» ble da ansett som det mest praktiske nomenklaturverk med noe flere arter enn andre taksonomiske oversikter – og med årlige oppdateringer. Den norske navnelista er nå ajourført frem til og med publiserte endringer fra oppdateringen i Clements Checklist i august 2019. Den norske navnelista er en fortegnelse over anbefalte norske navn, den er altså ikke et taksonomisk verk.

Navnsettinger i forbindelse med artssplittelser forårsaker normalt ikke noe stort navneproblem for det norske fuglenavnet da det bare kommer en forstavelse (et artsepitet) til eller ett navn til i tillegg til moderartens (f.eks. maghrebskjære splittet ut fra skjære). Normalt beholder moderarten det vitenskapelige navnet dersom det ikke er tungtveiende grunner for å gjøre om på dette. Tungtveiende grunner kan være ulike artskarakteristika eller engelsk/latin navnebruk (f.eks. mestersanger vs. punersanger og regnbuelori vs. kokoslori). I andre tilfeller har både den utskilte arten og dens moderart fått et nytt «tillegg» som forstavelse (f.eks. splitten av blåfinkene på Kanariøyene som fikk hver sin kanariøy som epitet). Noen få fuglenavn kan også være endret av ulike årsaker siden den forrige lista.

De siste årenes utvikling innen systematikk har endret på en del arters familiære posisjon slik at en art nå kan finnes i lista under et annet vitenskapelig slektsnavn (f.eks. iturifrankolin) eller arter kan være flyttet fra en familie til en annen. F.eks. ble mange av artene i tanagarfamilien flyttet til kardinalfamilien. Noen slike flyttinger har komiteen funnet det hensiktsmessig å endre navn på (slik at sommertanagar nå er en sommerpiranga). I andre tilfeller har vi unnlatt å endre og da kan det se ut som om en art er i, tilsynelatende, «feil» familie (f.eks. klatrehøne som nå er i tannvaktelfamilien der alle andre arter ender på -vaktel). Noen familier er splittet i en hel rekke familier (f.eks. sangerfamilien i bl.a. bladsangerfamilien, gressangerfamilien, kjerrsangerfamilien, dunsangerfamilien, sumpsangerfamilien og orientsangerfamilien). Endog har nye ordener kommet til (f.eks. sulefuglene separert fra pelikanfuglene). Det er usikkert hvor lenge systematikkendringer står seg, men med pågående analyser av helgenomer så er det grunn til å tro at man etter hvert vil komme frem til en langt mer robust fugletaksonomi enn tidligere.

Språk er stadig i utvikling og hvordan ord oppfattes og forstås endrer seg over tid. NNKF har i sitt virke benyttet noen forstavelser i fuglenavn som i dag blir oppfattet som nedsettende uttrykk. Vi tok derfor, i 2014, konsekvensen av dette og endret alle navn som har benyttet forstavelsene hottentott-, kaffer- og neger- til mer tidsriktige uttrykk (f.eks. kaffersanger til dunkjevlesanger), se lenke. Dette er nok en problemstilling som vi kan se gjenta seg i tiden fremover.

Bruken av noen geografiske betegnelser er endret i samsvar med offisiell norsk staving av landet (f.eks fra yemensanger til jemensanger) og staving av geografiske navn slik det brukes av lokalbefolkning heller enn tidligere koloniherrers navn på disse stedene (f.eks. fra ruwensorisolfugl til rwensorisolfugl). Mange utdødde arter har også fått norske navn. Nesten alle utdødde fuglearter er arter som levde på isolerte øyer og som døde ut straks øyene ble funnet og kolonisert på 1500–1800-tallet (f.eks. bermudaugle). Noen ytterst få slike arter er inkludert på norgeslista selv om de ikke står i Clements-lista siden de døde ut i tiden før dennes gyldighet; elefantfugl, moaer (kun på ordensnivå) og moaørn.

I denne lista med norske fuglenavn er selvfølgelig det vitenskapelige navnet oppgitt som førende for arters systematikk. Ved endringer vil man finne det vitenskapelige navnet som har stått i lista tidligere om arten nå eventuelt har fått et nytt navn. Mange av de tidligere anvendte norske navnene er også å finne i lista.

Det er to excel-lister. En liste med artsnavn og en liste inkludert underarter. Det er ikke NNKFs mandat å navnsette underarter, men noen har likevel fått et slikt – står i oversikten med små bokstaver. Den står enten fordi underarten en gang var anerkjent som en egen art og vi har da valgt å beholde navnet som et «beredskapsnavn» – eller også fordi komiteen har behandlet noen IOC-arter (International Ornithological Congress) hvor underarten kan være regnet som egen, selvstendig art. Se Bergan & Syvertsen (2017) for disse. Også da vil dette navnet være et «beredskapsnavn» til kommende bruk. Selv om disse underartsnavnene er å regne som uoffisielle så er det selvsagt ingenting i veien for å bruke dem.  

Vi har, av praktiske grunner, inkludert det engelske navnet fra Clements-lista selv om dette er en underordnet funksjon. Engelsk har da heller ingen global navnekomite slik at fuglenavn varierer mellom ulike forfattere. Samme navn kan da være i bruk om ulike arter i ulike deler av verden. Amerikansk-engelsk staving hos Clements er rettet til angloengelsk staving i den grad vi er klar overforskjellene (f.eks. gray -> grey, color -> colour).

Det minnes om at artsnavn er fellesnavn og derfor skal skrives med liten forbokstav i løpende tekst på norsk (eksempelvis i setningen: «årets fugl er lappspurv»). Dette gjelder også dersom artsepitetet er et egennavn. Altså gjelder dette også for geografiske navn (kanadagås, balkanhauk, patagoniasvale mfl.) og der et artsnavn er et eponym – oppkalt etter personer (temmincksnipe, stellerand, cettisanger mfl.). Komiteen søker å unngå eponymer og en art har endret navn siden forrige liste da wilsonstormsvale nå heter oseanstormsvale (Bergan 2019).

Den nye norske navnelisten skal refereres til slik: Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/.

Referanser

Bergan, M. 2019. Wilsonstormsvalen får nytt norsk navn – oseanstormsvale. Vår Fuglefauna 42 (3): 136-137.

Bergan, M. & Syvertsen P. O. 2017. Nye norske fuglenavn. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1988 (publisert 21.12.2017).

Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2017. Ny verdensliste med norske fuglenavn. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php (publisert 20.4.2017).

Norske navn på verdens fugler

emneord Emneord: NNKF