Hopp til hovedinnhold

Fuglekunnskap:

Viriskogtrost – ny art for Norge

For tredje år på rad har minst én amerikansk spurvefugl funnet veien til Utsira, og for andre år på rad har dette vært en ny art for landet! I 2019 dukket det opp både rødøyevireo og brunkinnskogtrost, 2020 produserte brunkinnparula og i år smalt Utsira til med intet mindre enn en viriskogtrost!

Av Bjørn Mo

Publisert 22.10.2021

Uke 41 var i flere år preget av en noe mangelfull dekning i Merkeskogen på Utsira. De siste årene har heldigvis Renate Berg og Espen Helgesen trødd til og brukt store deler av høstferiene på ringmerking i skogen. Ekstra dekning i uke 41 har satt solide spor i ringmerkingsstatistikken, både når det kommer til antall merkinger og sjeldenheter. De mest nevneverdige er to blåstjerter, to sibirpiplerker, en brunsanger, en busksanger og ikke minst brunkinnskogtrosten i 2019!

Uke 41 i 2021 kunne fort ha blitt husket for lite annet enn mye nordvest, regn og tre blåstjerter. Heldigvis er Renate og Espen seige, og som alle vet, kan Utsira slå til hardt og brutalt i all slags vær. Fredag 15. oktober var nordvesten hard. Kun den innerste halvdelen av heisnettet i skogen var på «halv stang» ettersom dette var den eneste plassen med le til å fange. På «runden» i 09.30-tiden kom de til en fugl som brått satte opp pulsen mange hakk – en skogtrost! Renate skyndte seg bort for å sikre fuglen, men i det hun lukket nettlommen forsvant fuglen ut av et hull og fløy ut av skogen i en fei! Fortvilelsen var stor – tenk å miste en ekstrem sjeldenhet, og attpåtil ikke få bestemt den en gang! Espen Helgesen la ut følgende melding på varslingssystemet: «Brunkinn-/gråkinnskogtrost var i innerste nett i indre heis i Merkeskogen nå. Falt ut av hull i nettet da den skulle plukkes. Fløy mot fyret.»

Hjemme i Stavanger fikk jeg melding fra Egil Ween: «Utsira då?». Det var ikke noe å lure på, og noen minutter senere var helgeplanen lagt. Lørdag morgen startet med friskt mot og kuling fra nordvest. Leting i nord og øst hadde ikke gitt uttelling og litt over klokken 13 begynte vi å sjekke hager i sør. Hagene, som hadde besøk av fjorårets brunkinnparula, var første stopp. Der så vi bare en østlig møller. Neste hage lå i le, og huset en sen løvsanger samt flere munk, rødstruper og pilfink. For å være sikker på at ingenting ble oversett, gikk jeg rolig opp en knaus mens Egil fulgte med. Da jeg nærmet meg toppen, begynte flere fugler å bevege på seg. «Skogtrost! Ta bilde!» hørte jeg plutselig Egil utbryte. Jeg tok forsiktig opp kamera, fikk fuglen i søkeren og kjente det knyte seg i magen mens jeg tok bilder av trosten som lettet. Det lignet ikke på brunkinn-/gråkinnskogtrosten vi lette etter! «Jeg tror det er viriskogtrost!?» utbrøt jeg til Egil, før jeg sjekket kamera. Med stor lettelse så jeg at bilder av trosten var sikret og fremførte med noe sprukken stemme: «Jeg fikk dok! Det ser jo ut som viriskogtrost!!». Jeg nærmest spurtet ned knausen og med skjelvende hender viste jeg bildet. Også Egil ble skjelven mens han med ustødige hender tok opp mobilen for å dobbeltsjekke i Gyldendal. Det kunne ikke være tvil – vi hadde nettopp sett Norges første viriskogtrost! Begge var i ekstase og det ble både high five, klemming og latter!

Fuglen ble lagt ut på varslingssystemet og innen særdeles kort tid var alle fuglekikkere til stede. Heldigvis gikk det kort tid før trosten kom flyvende tilbake. Med en kritthvit underside, rustoransje overside og et uvanlig jizz, lyste det bombe av fuglen! Fort hadde lykkerusen spredt seg til alle fugleinteresserte på øya! Ikke minst Espen Helgesen og Renate Berg, som kunne pustet lettet ut over at fuglen var gjenfunnet og bestemt. Den påfølgende dagen var viriskogtrosten heldigvis fortsatt på plass og rundt 50-60 tilreisende fikk gleden av å se fuglen og oppleve øya på en av de værmessig fineste dagene hele høsten. Trosten holdt seg også til mandag formiddag, men ble ikke sett etter klokken 11.

Viriskogtrost er en art som hekker i et nokså bredt belte i det nordlige USA og sørlige Canada. Den er kjent for å variere mye i drakten etter lysforhold. Dette forklarer hvorfor Espen og Renate slo fra seg viriskogtrost på bakgrunn av farge, tydelig flekking i brystet og sannsynlighet. Allikevel skrev de i den innsendte rapporten fra fredagen at de hadde lagt merke til noe rustfarge på fuglen. Viriskogtrosten utgjør det femtende funnet for Europa. Det mest oppsiktsvekkende av disse, ut ifra beliggenhet og manglende funn av yankees, er nok Sveriges funn fra 26. september 1978. Asorene og Irland har kun hatt ett funn hver, fra henholdsvis 2015 og 2018. Det sier noe om sjeldenhetsgraden. De resterende 11 funnene er gjort i Storbritannia. Antall funn gjør fuglen til den nest sjeldneste skogtrostarten sett i Europa, etter flekkskogtrost med to funn (Island 1967 og Storbritannia 1987). De to vanligste skogtrostene er gråkinnskogtrost med rundt 110 funn og brunkinnskogtrost med over 85 funn i Europa. Med funnet av viriskogtrost kan Utsira slå i bordet med hele 8 av 10 skogtroster sett i Norge, fordelt på tre arter.

Brunkinnparula – ny art for Norge

Viriskogtrost
Slik ser høstens førstefunn ut: den nord-amerikanske spurvefuglen viriskogtrost. FOTO: Bjørn Mo
Viriskogtrost
Viriskogtrost er en art som hekker i et nokså bredt belte i det nordlige USA og sørlige Canada. Den er kjent for å variere mye i drakten etter lysforhold. Fuglen på Utsira er funn nr. 15 i Europa. FOTO: Bjørn Mo
Viriskogtrost fuglekikkere
Mange håpefulle hadde tatt turen til Utsira søndag 17. oktober for å lete etter viriskogtrosten. Her er fuglen funnet til stor interesse og glede blant de frammøtte. FOTO: Bjørn Mo