Fuglekunnskap:

Skarv og fisk

Som en følge av at det har dukket opp større ansamlinger av storskarv i innlandsvassdrag i det sørøstlige Norge i de senere årene, har det her blitt foreslått en desimering av arten. Bakgrunnen er en frykt for reduksjon av sårbare fiskebestander på grunn av storskarvens predasjon.

Det har imidlertid vært en usikkerhet om forholdet mellom mellomskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) og nominatunderarten (P. c. carbo) i slike større ansamlinger i innlandsvassdrag.

Nominatunderarten har vist en negativ bestandsutvikling i Norge gjennom de siste tre generasjoner. Storskarv ble kategorisert som nær truet (NT) i norsk rødliste (2021), og tilbakegangen for nominatformen er ikke kompensert gjennom en økende bestand av mellomskarv.

Analyser av underarter

Vi har samlet inn garndrepte storskarver fra Randsfjorden for å teste metoder for å skille underartene ved bruk av en kombinasjon av ulike kroppsmål og analyser av mikrosatellitt-DNA.

I alt 75 storskarver ble samlet inn. Disse hadde druknet i fiskeredskaper på samme sted i Randsfjorden i september og oktober i tidsrommet 2009-2020. Biometrisk underartsbestemmelse ble basert på den såkalte «gular-vinkelen». For noen av individene viste denne vinkelen overlappende verdier som ble skilt gjennom supplerende målinger av minimum nebbhøyde og nebblengde.

Antall individer med overlappende verdier var 22, som ble bestemt til henholdsvis åtte carbo og 14 sinensis. Samlet ble 40 individer klassifisert som carbo og 35 som sinensis, basert på morfologi. Kjønn ble bestemt genetisk og det ble funnet en svak overvekt av hanner. Det var en sterk dominans av unge dyr (97%).

Genetikk

Forut for den genetiske underartsbestemmelsen ble individene inndelt i tre grupper basert på morfologien: 1) carbo, 2) sinensis og 3) carbo/sinensis. Det ble så utført statistiske analyser med tanke på å skille underartene i to genetiske grupperinger.

De to underartene, carbo og sinensis, kunne bare skilles ved å legge til informasjon om morfologisk underartsidentitet. Gruppene av fugler som ble bestemt morfologisk som sinensis- og carbo/sinensis kunne ikke skilles fra hverandre genetisk, men skilte seg fra carbo-gruppen som besto av individer med en varierende andel av blandet opprinnelse.

Våre resultater tyder på at genflyt forekommer, og at dette er mer vanlig fra sinensis til carbo enn omvendt. Det ble funnet en uoverensstemmelse for åtte individer mellom den biometriske og den genetiske underartsbestemmelsen.  

Konklusjoner

Ved å kombinere biometrisk og genetisk underartsbestemmelse, var antallet carbo vs. sinensis-individer i vårt utvalg av skarver henholdsvis 32 og 43.

Antall individer av nominatunderarten var overraskende høyt, mens andel adulte fugler var overraskende lavt ut fra at innsamlingstiden var utenfor hekkeperioden.

Undersøkelsen indikerer at bruk av en gularvinkel < 73° har begrensninger for identifisering av underarter av storskarv i områder hvor både carbo og sinensis forekommer.