Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Nedprioriterer natur i havvind-satsingen

Vindkraftsatsingen på land er for lengst avkledd med betydelige systemsvikt, der naturhensyn og nasjonale miljømål gang på gang er tilsidesatt. Da skulle man kanskje tro at utbyggingen av vindkraft til havs, der man så og si starter med blanke ark, hadde naturhensyn øverst på agendaen. Slik er det ikke, og BirdLife Norge stiller seg svært kritisk til prosessene skissert fremover.

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 11.01.2023

Regjeringen vil tildele områder tilsvarende 30 gigawatt (GW) innen 2040. Allerede i 2025 kan vi få se at nye havområder blir avsatt til vindkraft, og dersom målet innen 2040 blir nådd, vil det da stå rundt 1500 turbiner i norske havområder. To områder er allerede åpnet for havvind: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø. Lignende satsinger finner sted i havområder over hele verden.

Samtidig: Siden 1950 har bestandene av verdens sjøfugler minket med 70 prosent, og de er blant de mest truede artsgruppene i verden. Fugletrekket er ikke mindre viktig å bevare – dette fascinerende naturfenomenet der hundrevis av millioner trekker mellom sørlig og nordlig halvkule to ganger i året. Over land og hav bærer det ut på farefulle ferder.

Ivrige ornitologer kan av og til få små glimt av fugleforekomstene der ute på åpent hav – på stormfulle dager når vestavinden presser sjøfugler inn mot kysten, eller når man en sjelden gang reiser langt ut på sjøen. Men hva som finnes og skjer ute på det åpne havet, er i stor grad ukjent for de fleste av oss. Politikere og toneangivende stemmer som brenner for utbygging av havvind, glemmer lett sjøfuglene og fugletrekket når havvind diskuteres.

Glemt «bestilling» fra Stortinget

Men - riktignok skjedde det gode ting sommeren 2022:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.» (Meld. St. 36 (2020-2021), Innst. 446 S (2021-2022).

Slik lød altså beskjeden fra Stortinget under behandlingen av energimelding Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser i juni 2022. Vedtaket kom etter vellykket lobbyvirksomhet fra mange organisasjoner som i felleskap satte naturhensyn på agendaen. I siste runde av havvind-høringer følger ikke regjeringen opp dette, og innovasjon for gode naturløsninger er knapt nevnt som kriterier for utbyggere. Myndighetene setter stadig det grønne skiftet, der vi skal skifte ut fossil energi med lavutslipp-energi, i vanry.

Hvorfor havvind midt i fugletrekket?

Et overordnet prinsipp i enhver arealforvaltning, enten det er på land eller til havs, er å unngå samlokalisering mellom utbygging og viktige naturverdier. For å få til dette må man ha kunnskap både om hvor den mest verdifulle naturen er og om konsekvensene av ulike typer inngrep. Utvelgelsen av havområdene til havvind må ha dette som grunnlag. Begrunnelsene for arealbruken må kommuniseres, slik at de kan etterprøves og debatteres. Hvordan naturhensyn ble vektet opp mot andre interesser har vært for dårlig formidlet i tidligere vedtak fra NVE og Olje- og energidepartementet. Standardformuleringen «etter en samlet vurdering» har dekket over en bred debatt om fordeler og ulemper ved tiltak.

I alle prosesser fremover må det være full åpenhet om hvordan ulike hensyn er vektet mot hverandre. F.eks. stiller vi spørsmålstegn ved hvorfor Utsira Nord er valgt ut som et av områdene åpnet for havvind, og hvordan miljøhensyn er diskutert og vektlagt. Ved Utsira trekker fugler både til og fra Storbritannia og kontinentet, og trekket er godt kjent.

Alt i alt stiller vi oss meget kritisk til forslaget fra regjeringen. Vi opplever at høringene om prekvalifiseringskriterier, auksjonsmodell, kvalitative kriterier og støtteordninger, som hadde en høringsperiode på en måned, ikke svarer på utfordringene havvind skaper for natur generelt og fugleliv spesielt. Dersom fugleliv og naturhensyn ikke vektlegges tungt både i kunnskapsinnhentingen, arealdisponeringer og endelig konsesjon, kan vi ikke støtte utbyggingen av vindkraft til havs. Å introdusere nye negative påvirkninger på fuglebestander som allerede sliter tungt, er totalt uansvarlig. 

Les BirdLife Norges høringssvar på

 

havvind
Enten vi skal verne, bruke havet til havvind eller annen næringsvirksomhet eller ingen av delene: Norske myndigheter må sette av betydelig mer midler til kartlegging av naturen. Gode data er avgjørende for å sikre reell økologisk bærekraft når tiltak skal planlegges og realiseres. Det er først og fremst gjennom et slikt arbeid at konsesjonsbehandlinger av energitiltak kan gjøres mer treffsikkert og effektivt, samtidig som man øker ivaretakelsen av nasjonale miljømål i prosessene. Her hvitkinngås på trekk langs norskekysten. FOTO: Jan Rabben
Rødvingetrost
Kartet viser ringmerkingsgjenfunn av rødvingetrost mellom Norge og De britiske øyer. Et flertall av fugleartene som drar, trekker om natten. Skal man tro radarundersøkelser gjort på Vestlandet trekker mange arter i noen hundre meters høyde, og vil dermed være utsatt for kollisjoner. Du har kanskje stått ute en høstkveld og hørt rødvingetrostene som trekker over. Slikt trekk blir stadig mer utsatt i en mer utbygd og industrialisert verden. Kart ved Håvard Husebø, Ringmerkingssentralen, Museum Stavanger. FOTO: Stavanger museum