Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Enorm seier: Bruk av blyhagl i våtmarker forbys i 30 land

I dag iverksettes et forbud mot bruk av blyhagl i våtmarker i EU, Norge, Island og Liechtenstein. Forbudet vil årlig redde 1 million vannfugler som ellers ville dødd av blyforgiftning. Totalt er det anslått at minst 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa, og de går nå en bedre fremtid i møte.

Av BirdLife Norge

Publisert 15.02.2023

BirdLife Norge har sammen med andre partnerorganisasjoner jobbet for å få til et forbud mot bruk av blyhagl i jakt. Det er derfor en gledens dag når forbudet mot bruk av blyhagl i våtmarker trer i kraft den 15. februar 2023. Forbudet er å finne i kjemikalieregelverket REACH i EU, og gjelder også land som har EØS-avtalen. Det innebærer at forbudet gjelder i 27 EU-land, Norge, Island og Liechtenstein. Landene har fått to år til forberedelser før forbudet trer i kraft.

Med denne loven på plass, så vil man i følge BirdLife International redde 1 million vannfugler som ellers ville ha dødd av blyforgiftning, og man setter også en stopper for den stadige tilførselen av bly i våtmarker. Tall fra EU-kommisjonen viser at 4000–5000 tonn bly har blitt tilført våtmarkene i EU hvert år som en følge av blyhagl. Dette til tross for at alternative hagltyper har vært tilgjengelig. Norge hadde et forbud mot bruk av blyhagl i perioden 2005 til 2015, men dette ble opphevet av Stortinget etter press fra blant andre Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Fugler spiser grus og småstein som brukes i kråsen (muskelmagen) for å male opp mat til finere partikler. Fuglene ser ikke forskjell på blyhagl fra grus og småstein, og spiser derfor blyhagl. Rovfugler og åtseletere blir også blyforgiftet når de spiser byttedyr som inneholder blyhagl. Det er anslått at minst 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa.

I EUs REACH-forskrift står det at «Dersom en person blir påtruffet medbringende hagl i eller innenfor 100 meter fra våtmark mens vedkommende er ute og skyter, eller som et ledd i skyting, skal den aktuelle skytingen antas å være skyting i våtmark med mindre vedkommende person kan bevise at det dreide seg om en annen type skyting.» Bevisbyrden for riktig bruk av blyhagl ligger altså hos jegeren, som må vurdere naturforholdene der det skal jaktes.

Det er ikke et totalforbud mot omsetning og bruk av blyhagl som nå innføres. Man kan fortsatt bruke blyhagl på f.eks. store jordbruksarealer. For den ordinære skogs- og fjelljakta vil imidlertid den nye restriksjonen framstå som et totalforbud. Det er praktisk umulig å unngå våtmark (myr, vann, vassdrag) når man jakter i skog og fjell.

BirdLife Norges generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at «vi ønsker et totalforbud mot bruk av blyhagl i Norge, noe som også framgår av vårt prinsipprogram. Selv om det nye regelverket ikke er et totalforbud, vil det medføre at bruk av blyhagl er uaktuelt til det meste av den tradisjonelle jakta i Norge, da de fleste jegere vil være nær våtmark i utøvelsen av jakta. Dette er derfor et stort skritt i riktig retning. Samtidig er det svært oppsiktvekkende og pinlig at norske myndigheter ikke benytter anledningen til å innføre et nasjonalt blyhaglforbud nå. Bly er giftig selv om det spres på dyrket mark og ellers i naturen der det ikke er våtmark. Selv om EU ikke tvinger Norge til å forby blyhagl nå, så kunne man gjort det selv ut fra den omfattende kunnskapen som finnes om at bly er giftig. Vi håper på at et totalforbud mot blyhagl i Norge kommer snart, og vil jobbe videre for det.»

Lirype
Det nye regelverket vil i praksis medføre et totalforbud mot bruk av blyhagl til rypejakt. Det er praktisk umulig å unngå myr, vann og vassdrag i forbindelse med den tradisjonsrike rypejakta. FOTO: Harald Dahlby