Naturforvaltning:
Vi trenger kunnskap for å forvalte naturen riktig!
Naturen er under kontinuerlig press, og det er behov for å kartlegge konsekvensene av ulike menneskelige aktiviteter og forstå fuglenes respons på dem. BirdLife Norge har bedt Klima- og miljødepartementet sørge for at behovet for kunnskapsinnhenting i større grad vektlegges i beslutninger rundt instrumentering av ville fugler.
Av BirdLife Norge
Publisert 09.10.2023
Ny teknologi gir nye muligheter
Mye av den kunnskapen vi har om de ulike fugleartene i Norge (og andre steder) baserer seg på forskningsmetoder der man kan gjenkjenne individer. Enkel ringmerking med metallring var banebrytende da det kom for 100 år siden. Innen kartlegging av fugletrekk og annen ornitologisk forskning, har ny sporingsteknologi i økende grad supplert tradisjonell ringmerking.
Slik teknikk gir oss helt andre muligheter til å studere effekter av ulike inngrep, blant annet vindkraftutbygging og andre store arealinngrep. Dessverre stoppes mange gode prosjekter av Matilsynet, som i liten grad vektlegger behovet for kunnskap, og hvordan dette kan komme naturforvaltningen og fuglene til gode. Mattilsynet er også sin egen klageinstans, så klager på vedtakene har vært nytteløst.
BirdLife Norge mener at Mattilsynets unike praksis i Norge medfører stor risiko for at miljøforvaltningen går glipp av god kunnskap og kompetanse i det krevende bevaringsarbeidet for å skåne ville fugler for unødig belastning og å redde våre truede arter. Dette er meget alvorlig.
Vindkraft og hubro
Undersøkelsene viste at hubroene unngikk bebyggelse og infrastruktur, og en oppfølgende studie vil kunne avdekke hvordan de realiserte vindkraftverkene påvirker hubroens habitatbruk og følgeeffekter av det. Behovet for mer kunnskap i form av etterundersøkelser er tidligere understreket av Miljødirektoratet. Forundersøkelsene visste ikke signifikante negative effekter av bruken av GPS-sendere i forprosjektet. Blant annet var andelen av hubropar som gikk til hekking som forventet, en klar indikator på at ulempene på fuglene er akseptable. Det er viktig med oppfølgende undersøkelser i dette området, men foreløpig har det ikke vært mulig. Det håper vi nå blir endret.
Fjellvåk og fiskeørn
Data fra flere av BirdLife Norges siste fugler med sendere (2019) sender fortsatt, og dette tyder på at mange av dem lever normalt og relativt upåvirket med disse.
Vanskeliggjør internasjonalt samarbeid
I BirdLife Norge er vi svært opptatt av at den enkelte fugl og våre fuglebestander har det godt og i minst mulig grad utsettes for unødige menneskepåvirkede belastninger. Både enkeltfugler og mange bestander utsettes imidlertid for menneskeskapte farer og påfølgende lidelse.
Den særnorske strenge praktiseringen av regelverket medfører at norske organisasjoner og forskningsmiljøer blir holdt utenfor internasjonalt samarbeid. Norske miljøer blir faglig og forvaltningsmessig akterutseilt, og den økende kunnskapsmangelen er en stadig større trusselfaktor for flere truede fugle- og dyrearter.
Vi kan i denne sammenhengen vise til ICARUS-prosjektet for svarttrost, der tre norske fuglestasjoner var invitert sammen med forskningsstasjoner og universiteter i over 20 land i og utenfor Europa deriblant USA, Kina og 17 EU-land (inkl. Sverige og Danmark). Arbeidet var ledet fra Max Plank-instituttet i Tyskland. De norske fuglestasjonene måtte avstå fra deltakelse etter som Norge som eneste land ikke ga tillatelse til instrumenteringen av dyrevernhensyn.
Forvaltning og bevaringsarbeid
I dagens praksis tas det i liten grad hensyn til viktigheten slike forsøk har for miljøforvaltningsmyndighetene i arbeidet for å bevare våre truede fuglearter. Myndighetene må sikre at miljøfaglig kompetanse og hensyn får sin nødvendige plass i søknadsbehandlingen. Hensynet til vern og bevaring av truede ville fuglebestander må i større grad vektlegges i forhold til risikoen for at enkeltindividene som bærer sporingsmekanismene kan bli utsatt for en lett belastning.
