Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Høringssvar til verneplanen for Tyrifjorden

Den 7.6.2011 var det høringssfrist for å sende inn kommentarer til verneplanen for våtmarker og vannfugllokaliteter i Tyrifjorden-området. NOF har i lang tid arbeidet med disse sakene, og svarbrevet til Fylkesmannen i Buskerud inkluderte forslag til forbedringer og påpekning av mangler i denne planleggingen.

Av Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 24.06.2011

Arbeidet med å sikre de gjenværende lokalitetene i Tyrifjorden våtmarkssystem har pågått i mange år. NOF har bidratt med vannfuglregistreringer siden 1980-tallet, og rapporter fra vinterfugltellinger og vannfuglovervåking under hekkeperioden har blitt utarbeidet fra henholdsvis 1990 og 1992. Myndighetenes siste verneplanprosess tok til i 2005 - med oppstart av selve arbeidet tidlig i 2007. NOF har vært representert i Fylkesmannen i Buskeruds rådgivende utvalg i disse 5 årene. Det har vært en rekke møter i denne perioden samt ekskursjoner til både Tyrifjorden-området og våtmarkslokaliteter i Sverige.

Fylkesmannen i Buskerud sendte ut sitt verneplanforslag - "Høring på verneplan for Tyrifjorden" - den 24.2.2011. Planforslaget omfatter i alt 20 verneområder - hvorav 8 naturreservater og 12 biotopvernområder. Blant sistnevnte er det 10 mindre hekkeholmer for vannfugler. Med de eksisterende reservatene i Nordre Tyrifjorden fra henholdsvis 1975 og 1985 og verneområdene i den sørvestre del av området (Bergsjø og Sørvest-Tyrifjorden) fra 1954 legges det nå opp til vern av tilsammen rundt 32,5 km2 av våtmarkssystemet. Til sammenligning er størrelsen på selve Tyrifjorden 138 km2.

Bare i løpet av de siste tiårene har en rekke våtmarkslokaliteter i Tyrifjorden-området blitt ødelagt. Dette har først og fremst skjedd som en følge av kommunal forvaltning. Derfor var det på høy tid at regionale og nasjonale forvaltningsmyndigheter nå har sørget for å sikre det viktigste av gjenværende våtmarksverdier i området. Det er kun gjennom vern via kongelig resolusjon at man kan ta vare på viktige naturkvaliteter for ettertiden. I tillegg kommer forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom Ramsarkonvensjonen og andre internasjonale miljøkonvensjoner.

I høringsbrevet av 7.6.2011 har NOF konsentrert seg om enkelte lokaliteter i dette våtmarkssystemet som peker seg ut som spesielt viktige i et slikt verneplanarbeid. Dessuten har NOF bedt om at et par områder blir tatt med i den videre planprosessen. Dette er deler av våtmarkssystemet som tidligere var inne blant bruttoområdene, men som var tatt ut da forslaget ble sendt ut sist vinter. NOF har med basis i faglige argumenter og eksisterende kunnskap kommet med disse forslagene. De lokalitetene som er spesielt kommentert i NOFs høringsbrev gjelder:

  • Sandtangen-øyene i Averøya naturreservat i Nordfjorden (se bl.a. det nederste fotografiet i følgende artikkel)
  • Onsakervika sør for Averøya naturreservat i Nordfjorden (tatt ut av verneplanen)
  • Kroksund i Nordøst-Tyrifjorden og den sørligste delen av Steinsfjorden (tatt ut av verneplanen)
  • Biotopvernområdene i Steinsfjorden
  • Steinsvika i Steinsfjorden

I tillegg er det gitt en del kommentarer til forvaltningen av Sandsetra ved Storelva i Ringerike kommune. Dette området lå ikke inne i verneplanarbeidet, men NOF gjorde i 2010 forsøk på å få det med i prosessen. Denne delen av våtmarkssystemet var en A-lokalitet som naturtype, men ble ødelagt for godt så sent som i mai og juni 2011. Det er så langt ikke klarlagt hvem som har hovedansvaret for at denne helt spesielle naturtypelokaliteten gikk tapt for all ettertid.

Ødeleggelsen av Sandsetra viser med all tydelighet hvor viktig det nå er at verneplanprosessen går sin gang og at blant annet de foreslåtte områder i Tyrifjorden våtmarkssystem blir sikret og forvaltet på en profesjonell måte for ettertiden. Det handler om å ta vare på en vesentlig del av norsk naturarv.

Les NOFs høringssvar (PDF)

Kroksund
Knoppsvaner foran brua mellom Slettøya og Sundøya i Tyrifjorden-delen av Kroksund i Hole i Buskerud den 16.1.1998. Den gamle steinbrua under E16 er fredet. Vannfugler konsentreres i Kroksund spesielt i trekktidene og under vintrer med mye åpent vann, og lokaliteten var en av flere som ble foreslått som fuglefredningsområde av NOF allerede i 1996. I 1997 ba Ramsarsekretariatet norske myndigheter følge opp NOFs verneforslag. Kroksund var derfor med i bruttoområdene under verneplanprosessen til Fylkesmannen i Buskerud fra 2007. Da verneplanforslaget ble sendt ut på høring i februar 2011 var imidlertid Kroksund tatt ut. Dette var meget overraskende siden lokaliteten er en meget viktig del av Tyrifjorden våtmarkssystem. Områdets betydning i vannfuglsammenheng er grundig dokumentert av både Norsk institutt for naturforskning og NOF i ulike utredninger og rapporter. Vannfugler som forflytter seg mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden konsentreres nettopp i trekkorridoren over dette bru- og veiområdet. I høringsbrevet til NOF av 7.6.2011 foreslås det at Kroksund tas inn i verneprosessen igjen. FOTO: Viggo Ree
Steinsvika
Steinsvika-området i Hole kommune i Buskerud fotografert fra fly den 5.9.1996. Bildet er tatt mot nord. Høsten 2009 ble det meste av gråselje- og den øvrige viersumpvegetasjonen i den innerste (nordligste) delen av denne våtmarkslokaliteten hogget ned og omgjort til beiteareal for husdyr. I verneplanforslaget til Fylkesmannen i Buskerud er ikke denne delen av området tatt med - kun 91 dekar av det sørligste landarealet. Steinsvika er ikke noe stort våtmarksområde. Det vil derfor være unaturlig og uheldig at landarealet i dette vesle våtmarksområdet skal deles i to forvaltningsenheter - ett beiteareal i nord og ett fuglereservat i sør. NOF foreslår i sitt høringsbrev at hele våtmarksområdet skal inngå i et framtidig naturreservat - også den nordligste delen der det i dag er beitemark. I en rekke etablerte våtmarksreservater i Skandinavia inngår beitearealer for husdyr, så dette vil naturligvis også kunne fungere i Steinsvika. I slutten av juni 2011 var for øvrig det meste av dette våtmarksområdet - beitearealet inkludert - fylt opp med vann i en flomperiode. Dette viste tydelig at hele lokaliteten fortsatt er en våtmark. FOTO: Viggo Ree

Kommentér nyheten