BirdLife Trøndelag

Fuglebestandene blir mindre og mindre. Det skjer nå så raskt at man snakker om den sjette masseutryddelsen av arter i jordas historie.

En viktig årsak er at fuglenes leveområder blir mindre og mindre, ved blant annet at leveområdene blir erstattet med asfalt og betong. Hver enkelt fugl trenger et visst område for å skaffe mat i forbindelse med hekking. Hvis områdene reduseres, medfører det at fugler ikke får hekket og bestanden går ned. Fuglenes forsvinning henger ofte sammen med menneskers ødeleggelse av livsgrunnlaget deres, som også inkluderer vårt eget fundament for velferd og goder.

I arbeidet med ny kommunedelplan for Trondheim, foreslås det å bygge ned fuglenes og andre arters leveområder i Tillermarka.

Kommunene med ansvaret

Norge har gjennom Montreal-avtalen forpliktet seg til å oppfylle 30-prosentmålet. Det betyr at innen 2030 skal 30 prosent av all natur være vernet, eller bevart på en måte som sikrer artene som lever der. Også områder som ikke er formelt vernet må brukes bærekraftig og kunne opprettholde levende økosystemer der fugler har en viktig plass. Også Norge må verne og beskytte langt mer natur for å oppfylle avtalen. I 2030 må vi ha mer natur enn det vi har i dag. Da kan man ikke bygge ned natur. Kommunene er også forpliktet til å nå disse målene. Da må man bevare naturen som leveområde for artene som lever der i tillegg til å bygge opp.

Bevar Tillermarka!

I Trondheim er det stort engasjement for å bevare Tillermarka som det naturområdet det er i dag, og at det ikke bygges ned for å gi plass til næringsareal. Nedenfor ser vi på hvilken fuglefauna som befinner seg i Tillermarka, og viktigheten av å beholde Tillermarka som naturområde.

Tillermarka har et rikt fugleliv, og det er kanskje det rikeste markaområdet i Trondheim kommune. Her er det mange arter, inklusive rødlistede arter og verneverdige arter. De fleste fugleartene som er oppført på rødlista har tidligere hatt livskraftige bestander, noe som betyr at videre hensynsløse arealbruksendringer vil medføre at enda flere arter får endret status fra livskraftig til rødlistet. Gjennom Artsobservasjoner får man en oversikt over et variert statistisk utvalg over antall registreringer, antall arter, antall registrerte med rødlistestatus mm.

137 ulike fuglearter i Tillermarka

Av dette fremkommer det at Tillermarka er det bynære markaområdet med høyest antall registrerte fuglearter. I Tillermarka er det registrert 137 ulike fuglearter, og 32 av disse er oppført med rødlistestatus. Ut fra dette blir det derfor helt feil å bruke arealene til næringsformål. Fuglearter er helt avhengige av sammenhengende natursystemer av varierende landskapskarakter og naturtyper, slik Tillermarka består av. Det er denne variasjonen som gjør artsmangfoldet i Tillermarka unikt.

I gammelskogen hekker svartspett, tretåspett, spurveugle og granmeis. Vanndammene ved Torgård-siden av Tillermarka brukes som matfat for en hel sandsvalekoloni som er lokalisert på motsatt side av Brøttemsvegen. Det hekker dverglo og sandlo ved de gamle fyllingene. Skogsnipa og strandsnipa har ravinedalene som sine funksjonsområder, hvor skogsnipa hekker i omkringliggende skog. Gulspurven og buskskvetten hekker i tilknytning til jordbrukslandskapet. Alle er sårbare arter. Tidligere hekket det også vipe (kritisk truet art) og storspove (sterkt truet art) i jordbrukslandskapet i Tillermarka, men disse har fått store deler av sine hekkeområder utradert på grunn av utbyggingen. Det er knyttet mange årsaker til at arter opplever stor tilbakegang, og mye kan snus ved enkle omprioriteringer av arealbruk, og ved tiltak som skulle snu en nedadgående bestandskurve av kritiske truede arter, slik som vipe, så er de også avhengige av å ha fungerende leveområder ved en bestandsøkning. Bestandsnedgang er en skjebne som langt flere arter vil få om man ikke stopper før det er for sent.

Det er ikke bare for hekkefugler at Tillermarka er verdifullt, det er også et stort matfat for rastende fugler som skal trekke videre til sine hekkeområder. Skogsområdene, samt annen vegetasjon, tilbyr viktig beskyttelse mot predatorer. Større sammenhengende naturlandskap er også svært viktig som buffersoner mot støy - og lysforurensning, og annet stress tilknyttet menneskelig aktivitet. Dermed er det alfa og omega at Tillermarka består i sin nåværende form. 

Gi naturen plass

I reguleringssaker er det fokus på rødlista arter. I dag teller den nasjonale rødlista 40 prosent av fugleartene i Norge, og antallet er økende. Hvis nedbygging av naturområder fortsetter, blir det færre fugler. Det betyr at flere fuglearter kommer på rødlista. Men rødlista kan ikke lenger være en indikator. Vi har ikke flere fugler å miste.

Nedbygging av naturområder bidrar til at flere og flere arter forsvinner helt. Norge har forpliktet seg til å nå målene i Montreal-avtalen innen 2030. BirdLife Norge, sammen med andre miljøorganisasjoner, har utarbeidet og overlevert til miljøvernministeren, forslag til hvordan Norge skal nå målene for hvert av Montreal-avtalens 23 mål.

Situasjonen er så alvorlig at Staten og kommunene NÅ må prioritere å nå 30-prosentmålet fremfor å nedbygge naturområder. 

ALLE må bidra til at vi får snudd den negative utviklingen med færre fugler og at naturområder ikke bygges ned.