Organisasjonen:

I siste utgave av Vår Fuglefauna skrev vi litt om dverggåsas bestandsutvikling i de aller siste årene. Den fennoskandiske bestanden hekker kun i Finnmark. Det er forsiktig grunn til optimisme for denne truede fuglebestanden, og flere gode tiltak både i Norge og i vinterområdene ser ut til å gi resultater. Tiltakene er iverksatt på bakgrunn av kunnskap som NOFs dverggåsprosjekt har fremskaffet gjennom tre tiår. Imidlertid er fuglers atferd og vaner dynamiske og kan forandres i løpet av få år. I de siste årene har vi sett at dverggjessenes områdebruk både høst, vinter og vår har forandret seg. Dette har medført at vi nå har flere perioder på året hvor vi ikke vet hvor dverggjessene befinner seg.

I de siste årene har det vært en rivende teknologisk utvikling av sporingsteknologi basert på GPS og elektronikk som sender innsamlede data via mobiltelefonnettet (GSM). Dette har nå nådd et punkt hvor det er så smått og lett at det kan integreres på halsringer for dverggås. De samler GPS-posisjonsdata opp til fire ganger om dagen, og sender én gang per dag, men bare hvis fuglen er innenfor mobildekning. Hvis det ikke finnes mobildekning på det stedet som senderen befinner seg, blir informasjonen sendt i ettertid når senderen kommer inn i et område med dekning.

I mai i år fikk en dverggås hann påmontert en slik sender med solcellepanel under rasteoppholdet på Valdakmyra i Porsanger, Finnmark. I tillegg til GPS-halsringen, fikk hannen blå fargeringer på foten, og han fikk derfor navnet Herr Blå eller «mr. Blue» som han kalles internasjonalt. Det er første gang en så liten sendermodell er brukt, så det knyttet det seg stor spenning til hvordan den ville fungere i felt. Herr Blå ble oppsøkt i hekkeområdet på Finnmarksvidda i juni basert på gps-plottene, men i hele juli fikk vi ingen posisjoner fra senderen. Vi mistenkte derfor at han hadde lagt ut på mytetrekk til Russland i månedsskiftet juni/juli, slik dverggjessene gjør hvis de ikke lykkes med å få fram unger i Norge. Det var derfor en stor og positiv overraskelse da han kom ned til Valdakmyra i siste halvdel av august sammen med hunnen sin og et ungekull på tre.

Gjennom hele rasteoppholdet i Porsangerfjorden i august og september har vi fått svært verdifulle detaljerte data på områdebruken til dverggjessene i indre del av Porsangerfjorden, hvor dverggjess som ikke har lagt ut på mytetrekk til Russland, samler seg før høsttrekket starter. Gjennom flere tidligere runder med bruk av satellittsendere på dverggjess, har vi erfart at høsttrekket hos dverggjessene som raster ved Porsangerfjorden i august-september først går østover til Kanin-halvøya i Russland. Deretter setter de kursen sørover til nasjonalparken Hortobágy i Ungarn, hvor de vanligvis oppholder seg opp til seks uker på høsten før de fortsetter mot overvintringsområdene i Hellas.

Herr blå viser oss en ny høsttrekkrute

Sent på kvelden 17. september forlot Herr Blå Porsangerfjorden og satte kursen rett sørover, ikke østover mot Kanin-halvøya, som vi forventet. Den neste posisjonen ble mottatt seks timer senere ved Vikajärvi nær Rovaniemi i Finland mens fuglen var i flukt, og midt på dagen var han allerede i Sør-Finland. På ettermiddagen ble han plottet innerst i Finskebukta, like ved St. Petersburg i Russland. Etter et halvt døgns opphold i Finskebukta, var han kl. 12 den 19. september i flukt langt sør i Estland. Deretter gikk trekket forbausende raskt videre sørover, først over Latvia og Litauen i løpet av ettermiddagen, og da neste plott kom midnatt kom var han allerede i Hviterussland. Nå hadde Herr Blå flydd minst 2093 kilometer på mindre enn to dager!

Fra Hviterussland fortsatte dverggåshannen over Ukraina, Romania, Serbia og Bulgaria mot Kerkini-sjøen i Nord-Hellas. Overraskende nok stoppet han ikke i Hortobágy, i Ungarn. I god tid før plottene kom kl. 6. på morgenen 21. september var han på plass i vinterområdet i Hellas. Våre lokale samarbeidspartnere fant da en dverggåsflokk hvilende på bredden av Strymonas-elva ved Kerkini-sjøen litt senere samme dag. Herr Blå fløy 3455 km på mindre enn tre og et halvt døgn! Og han var ikke alene på farten, det var minst tretti dverggjess sammen med ham. Den kraftige varmedisen midt på dagen hindret en mer nøyaktig telling av gjessene.

Neste morgen var luften derimot klar og grekerne fant 20 voksne dverggjess sammen med 17 unger. Det er derfor klart at dverggåsflokken på 89 fugler som ble observert i Porsanger i august og september delte seg og ikke trakk i samlet flokk til Hellas. Fortsatt var forhåpentligvis 52 fugler på vei til Hellas. I løpet av 25.-26. september ankom ytterligere to mindre dverggåsflokker. Om de fulgte samme rute som Herr Blå vet vi ikke. Per 30. september befinner 76 av våre dverggjess seg i Kerkini-sjøen. Kanskje kommer det flere dverggjess dit i de nærmeste ukene? Følg med på dverggåsportalen www.piskulka.net.

Senderen kan avsløre dvergjessenes hemmelige steder

I enkelte kalde vintre har dverggjessene forsvunnet fra vinterområdene i Hellas (Kerkini-sjøen og Evros-deltaet), og ingen vet hvor de er da. I tillegg er dverggjessene savnet i en periode på flere uker under vårtrekket, mellom Ungarn og Bottenviken i Finland. Tidligere stanset de i Matsalu-bukta i Estland, men i de senere årene har ingen dverggjess blitt sett der om våren. Mysteriet om hvor dverggjessene befinner seg midt på vinteren og på deler av vårtrekket er fortsatt uløst.

Kanskje Herr Blå til våren vil avsløre disse hemmelige stedene?