Organisasjonen:

Merk deg datoen 1. april 2009! Denne dagen vil trolig innebære et kvantesprang for det faunistiske arbeidet til NOF. Det er da Artsdatabanken skal presentere sin nye Artsportal som bl.a. vil en inneholde en side for rapportering av fugleobservasjoner. NOF skal være med i arbeidsgruppen som skal jobbe med den nye nettløsningen, og Frode Falkenberg vil være en sentral person i arbeidet siden han er engasjert av Artsdatabanken til å jobbe med konseptet. Inntil den tid får komiteer og rapportører bruke tid og energi på å komme så mye ajour som mulig.

Lørdag 27. oktober var dagen for historisk oppsummering og en presentasjon av dagens tilstand i NOFs faunistiske arbeid. NOFs styreleder Alv Ottar Folkestad åpnet seminaret, og kunne fortelle at et faunaseminar er et tiltak som treffer midt i NOFs hjerte. Innsamling av fugleobservasjoner og sammenstilling av disse var og er viktig for at myndighetene skal nå sine miljømål, og for at Norge som nasjon har mulighet til å overholde sine internasjonale forpliktelser. Viggo Ree ga oss et historisk tilbakeblikk på dannelsen av NOFs komitéer. Viggo hadde noen dager i forveien dessverre pådratt seg et beinbrudd, og holdt sitt foredrag over telefon som var koblet til en høyttaler. Han startet med dannelsen av Norsk Zoologisk Forening (NZF) i 1946, hvor den kjente ornitologen Holger Holgersen var med i det første styret. Fugleinteressen i NZF var imidlertid såpass stor at det etterhvert framkom et behov for en egen ornitologisk forening. Følgelig fikk man stiftelsen av NOF i 1957. Ornitologiske observasjoner ble publisert både i Fauna og Sterna, og behovet for sammenstilling og kvalitetssikring medførte etterhvert at komitéer som skulle jobbe med slikt ble dannet. I 1975 hadde man regionale rapportkomitéer i alle fylker, med to unntak.

Håkan Billing og Håkå B. Furuseth presenterte nettsiden til vår fylkesavdeling i Oslo og Akershus, med spesiell vekt på den delen som tar for seg faunistiske registreringer. Sidene er laget for ulike brukergrupper, både aktive fuglekikkere og nybegynnere. Det siste gjør nok at den skiller seg ut blant de mange observasjonssidene vi etterhvert har fått i Norge. Siden er lokalitetsbasert, og man kan på en enkel og oversiktlig måte velge (om ønskelig) alle arter man har sett på en lokalitet.

Øyvind Hagen presenterte sin egen side ornitolog.no, en side som imponerte mange med sine oversiktlige og ryddige layout. Siden er ment som den enkelte observatørs database på nettet, og ikke som en side som presenterer alle andres fugleobservasjoner. Dette gjør at siden skiller seg ut i jungelen av nettsider for fuglekikkere i Norge. Siden inneholder en oppdatert oversikt over hvilke arter som skal rapporteres til LRSK og NSKF.

Vegard Bunes (NSKF) og Tore Reinsborg (NFKF) presenterte i tur og orden sine komiteers formål, arbeidsmåte og progresjon. NSKF har nylig publisert sin rapport for året 2005 i Ornis Norvegica 2-2007, mens NFKF har påbegynt sin rapport for året 2003. Dette store gapet i progresjon er forårsaket av at NFKF må forholde seg til LRSK’ene for å gi ut sine rapporter, og her er det store sprik i funksjon og progresjon.

Nettopp LRSK’enes arbeid var tema i Kjetil Aa. Solbakken sitt foredrag. Han er sekretær i LRSK-Sør-Trøndelag, en komitè som nylig har publisert sin 2003-rapport. Solbakken kunne fortelle at det fortsatt er komitèer som ikke har kommet til 2000-tallet i sin publisering av rapporter, og at rapporteringen til LRSK skjer på ulike måter med et stort behov for standardisering på nasjonalt nivå. Solbakken presiserte at behovet for et felles nettsted for LRSK’ene er stort.

Etter lunch var resten av dagen viet gruppearbeid, hvor gruppene skulle besvare fire spørsmål (se oppsummering fra gruppearbeidet i egen PDF nederst på denne siden).

På søndag startet seminaret med at Ingar J. Øien fortalte om framtidsplanene for Norsk Hekkefuglatlas. Det jobbes med å få til et rutenettbasert innrapporteringssystem, der hver rute er på 5 x 5 km. I Norsk fugleatlas og Norsk Vinterfuglatlas var rutene på 10 x 10 km. Det nye systemet vil være på plass før neste års hekkesesong, og en foreløpig utgave av systemet ble demonstrert.

Johan Nilsson fra den svenske Artdatabanken presenterte så den sagnomsuste nettsiden Svalan. Denne siden har på kort tid blitt den nettsiden som nesten alle svenske ornitologer bruker for å rapportere sine fugleobservasjoner, og innrapportering til Svalan er en forutsetning for at en fugleobservasjon skal bli med i både regionale og nasjonale fuglerapporter. Deltakerne lot seg imponere av det svenske Svalan, og en norsk versjon av denne syntes for mange å være den åpenbare løsning for å løse dagens utfordringer i rapporteringen av fugleobservasjoner i Norge.

Det har kommet inn 10.2 millioner rapporter til Svalan fra 8150 rapportører. 1.9 millioner observasjoner ble rapportert i 2005, mens hele 2.9 millioner observasjoner ble rapportert i 2006. I år 2007 har det vært 23 millioner uttak (funn, kart, histogram etc.). Den årlige økning av bruken av siden er på 40 % i året!

John Atle Kålås fra den norske Artsdatabanken kunne fortelle at det nå var opprettet et prosjektteam for å utvikle en ny Artsportal med Frode Falkenberg som ansvarlig, og at det også var ansatt en databaseutvikler som inngår i teamet. Det skal lages en kravspesifikasjon med representanter fra organisasjoner, bl.a. NOF. En utfordring er håndteringen av sensitive data. Nye krav til offentliggjøring (Århustraktaten) skal gi større innsyn for allmennheten for å minske statens hemmelighold.

Nettopp håndteringen av sensitive data var sentralt i den avsluttende fasen av seminaret. NOFs generalsekretær Inge Hafstad fortalte om miljøinformasjonsloven og offentlighetsloven. Det å unnta informasjon fra offentligheten er ikke enkelt, og de retningslinjer som er trukket opp av Direktoratet for naturforvaltning står svakt juridisk, og er ikke prøvd for norsk rett. Bjørn Rangbru fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag snakket om bl.a. kongeørn og naturforvaltningen, og om NOFs medlemmer burde være skeptiske til å gi fra seg informasjon om denne artens hekkeplasser til forvaltningen. Rovbasen viser at det i 2005 og 2006 ble søkt om 10 skadefellinger av kongeørn. Av disse fikk 6 avslag og 4 ble innvilget. 2 av disse tillatelsene ble påklaget av NOF, som fikk medhold. Ingen kongeørn er felt i disse to årene. Så hvilke realiteter er en skepsis begrunnet i? Rangbru snakket også om hvilken informasjon de som forvalter norsk natur etterspør fra ornitologer. En bedre kunnskap om hekkeplasser for f.eks. hubro er akutt, og hemmeligholdelse virker dessverre mot sin hensikt i noen tilfeller. Forvaltningen må forholde seg til mange baser, og saksbehandlingstiden per sak er liten. Derfor er en nesten øyeblikkelig tilgang til sensitiv informasjon for alle saksbehandlere ønskelig.

Oppsummering

Avslutningsvis oppsummerte Inge Hafstad seminaret. Han la vekt på følgende:
• Aha-opplevelse å se hvor bra Svalan fungerer i Sverige. NOF må støtte Artsdatabanken i Norge sitt arbeid med en norsk versjon av Svalan.
• Få ikke-fungerende LRSK komitèer til å fungere. NOFs sekretariat og styrende organer vil ta tak i dette. Kanskje vil det være aktuelt å lage regionale LRSK-komitéer istedenfor fylkesvise.
• Hvilket fokus skal LRSKene ha. Forvaltningsarter? Rødlistearter bør være i fokus for alle LRSKer for å øke forvaltningsverdien. Arealsakene er viktige, og stedfestet informasjon er nødvendig.
• Sensitiv informasjon versus faunakriminalitet. Det er habitatfragmentering og ikke faunakriminelle som er den primære trusselen mot mange norske fuglearter.

Foredragene kan lastes ned som PDF (filene kan være store):

• NOF Oslo og Akershus sin hjemmeside med særlig vekt på faunistiske registreringer (Håkan Billing og Håkå B. Furuseth)
• Nettstedet www.ornitolog.no og dets muligheter (Øyvind Hagen)
  
• NSKF og komiteens arbeid (Vegard Bunes, sekretær i NSKF)
• NFKF og komiteens arbeid (Tore Reinsborg, sekretær NFKF)
• LRSK og komitéenes arbeid (Kjetil Aa. Solbakken, sekretær i LRSK Sør-Trøndelag)
• Oppsummering av gruppearbeidet (Tomas Aarvak)
• Fremtidens fugleatlas www.fugleatlas.no - er det på tide med en ny atlasperiode? (Ingar J. Øien)
• Presentasjon av Svalan (Johan Nilsson, Artdatabanken)
• Artsdatabankens rolle og kommer den norske utgave av «Svalan»? (John Atle Kålås, Artsdatabanken)
  
• Bør NOFs medlemmer være skeptisk til å levere data om hekkelokaliteter for blant annet kongeørn? (Bjørn Rangbru, miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag)