Prosjekter:

Siden tidlig i 2013 har NOF arbeidet med å oppdatere oversikten over bestandsstørrelsene for samtlige hekkefuglarter i Norge, Svalbard og Jan Mayen, og nå er resultatene klare. Disse presenteres i NOF-rapporten «Bestandsestimater for norske hekkefugler» (Shimmings & Øien 2015). I tillegg til bestandsestimater presenteres også trendutviklingen for hekkeartene i Norge for den siste tiårsperioden (2005-2014) i de tilfellene der den er kjent.

I denne rapporten finnes mye av faktagrunnlaget som er brukt for å utarbeide den norske rødslista for fugler som offentliggjøres den 18. november. I rapporten presenteres kjente eller antatte bestandsstørrelser for alle de 255 fugleartene som har hekket i Norge de siste 20 årene. For arter med liten hekkebestand eller svært begrenset utbredelse, har det vært mulig å komme fram til temmelig nøyaktige tall. Det er langt mer usikkerhet knyttet til bestandsestimatene for de vanlige og vidt utbredte fugleartene.

Til sammen hekker mellom 29 millioner og 55 millioner par fugler i Norge, i tillegg til mer enn 3 millioner hekkende par på Svalbard og Jan Mayen. De fleste hekkefuglene på Svalbard og Jan Mayen er sjøfugler. Bestandsutviklingen for artene gjennom den siste tiårsperioden (2005-2014) er inndelt i kategoriene positiv, negativ, stabil, fluktuerende eller svært uregelmessig/utdødd (Figur 1).

Rapporten viser at det har vært en økning i bestandene hos 37 arter (15 %), hvorav fire er nye hekkefugler i perioden (polarjo, blåstjert, busksanger og gulirisk). Imidlertid er det hele 57 arter (22 %) hvor det er det påvist at bestandene er i tilbakegang. Fire tidligere norske hekkefuglarter er ikke påvist hekkende i Norge de siste 20 årene (avosett, dvergterne, splitterne og pirol). I tillegg er det usikkert hvorvidt kornspurven ennå hekker i Norge. Tre spurvefuglarter (hauksanger, hortulan og vierspurv) ser ut til å bli de neste artene som forsvinner som hekkefugler i løpet av den kommende tiårsperioden. For 48 av artene som hekker i Norge (19 %) kan bestandsutviklingen karakteriseres som stabil, og for 88 arter (34 %) er bestandsutviklingen enten ukjent eller usikker. For 20 arter (8 %) er det store svingninger i antall hekkende par. Dette gjelder særlig frøspisere og smågnagerspesialister, og bestandene hos disse svinger gjerne i takt med næringstilgangen.

Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er fortsatt løvsangeren med 4,5-11 millioner hekkende par. Av de ti mest tallrike hekkefuglartene er det ni spurvefuglarter og én sjøfuglart (lunde).

Shimmings, P. & Øien, I. J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.