Prosjekter:

Svarthalespove er en kritisk truet art i Norge. Den hekker i jordbruksland på Jæren i Rogaland og i mer avsidesliggende myrområder i Lofoten og Troms. De to bestandene består av to forskjellige underarter av svarthalespove. Den sørlige underarten Limosa limosa limosa hekker på Jæren, mens den nordlige underarten L. l. islandica hekker i Lofoten og Troms. Svarthalespoven er en av mange arter tilknyttet kulturlandskapet som er i tilbakegang i Norge og Europa, og arten er kategorisert som nær truet (NT) på den europeiske rødlista. På den norske rødlista over truete arter er den oppført i kategorien kritisk truet (CR).

Jæren

I Norge hekker den sørlige underarten av svarthalespove bare i Klepp kommune på Jæren i Rogaland. Den hekker utelukkende i intenst drevet jordbruksland, og har derfor vært utfordrende å ta vare på. Bestanden nådde et foreløpig bunnivå i sesongen 2023 med bare 6 hekkende par. Alle kull klekte, men mange unger forsvant like etter klekking - antagelig som følge av første slått i jordbruket. Bare fem unger kom på vingene. Lav ungeproduksjon er en av hovedårsakene til artens alvorlige bestandssituasjon i området.

I starten av juni ble en av svarthalespoveungene på Jæren ringmerket like før den ble flygedyktig. Den ble ikke sett i Norge senere dette året, men 6. februar 2024 ble den observert sammen med tusenvis av andre svarthalespover som overvintrer i nærheten av Lisboa i Portugal, ca. 2 400 kilometer sør for Jæren. Dette er et viktig overvintringsområde for arten generelt, men trolig også for svarthalespovene fra Jæren. Årets ungfugl er den eneste norskmerkete fuglen som har overvintret der, men to andre jærske hekkefugler som har blitt ringmerket hhv. i Frankrike og Nederland har også overvintret i rismarkene i Porto Alto. 

Nord-Norge

Det er annerledes for svarthalespovene i Nord-Norge. Selv om den er en uhyre sjelden hekkefugl også her, foretrekker de andre leveområder enn på Jæren. Store åpne kystnære myrområder virker å være favoritthabitatet. Det gjør at de i mindre grad kommer i konflikt med andre interesser. Bestanden i Nord-Norge i 2023 var 8-10 hekkende par, der 5 hekket i Troms og Finnmark og 3-5 i Nordland. Det er det samme antallet som i 2022, som til da var året med flest hekkefunn i Nord-Norge siden BirdLife Norge startet sitt overvåkingsprosjekt i 2016. Arten ble først påvist hekkende i regionen i 1955, og nådde sin bestandstopp på 1970- og 1980-tallet, da flere titalls par hekket.

Framtiden?

Svarthalespoven i Norge har en marginal og ytterst sårbar bestand. Utviklingen på Jæren har vært dramatisk. Om det ikke blir gjennomført målretta tiltak i områdene hvor spovene hekker og ungene skal vokse opp, vil det trolig bare være snakk om år før svarthalespoven ikke lenger er en hekkefugl her.

For den nordlige hekkebestanden vil fortsatt overvåking være viktig. Spovene i nord hekker for det meste utenfor verneområder, og jordbruk skaper heller ikke utfordringer for arten som på Jæren. De viktigste tiltakene i nord vil være beskyttelse av hekkeområdene. Dessuten vil både restaurerings- og skjøtselstiltak være aktuelle i forhold til å ivareta artens foretrukne hekkeområder. 

BirdLife Norge laget en rapport med oppdatert kunnskapstatus om svarthalespove i 2018 (lenke nedenfor). Her ble det beskrevet flere forslag til hvordan man kan klare å beholde svarthalespoven som norsk hekkefugl i Norge.