Hopp til hovedinnhold

Fuglekunnskap:

Forskjellige trekkstrategier hos to underarter av steinskvett

Steinskvettens fantastiske trekk fortsetter å fascinere. Hannene ankommer hekkeområdene før hunnene – men hannenes trekk-strategi for å få til dette er forskjellig mellom to underarter. Lista fuglestasjon har vært en bidragsyter i en ny studie som ser på de steinskvettene som trekker gjennom Europa.

Av Magne Myklebust

Publisert 27.11.2015

Steinskvettens fantastiske trekk er imponerende – den om lag 25 gram tunge fuglen krysser enorme strekninger på sitt trekk til og fra hekkeområdene. Eksempelvis krysser canadiske steinskvetter 3400 km åpent hav fra Baffinøya til De britiske øyer på mindre en fire døgn, muligens med Grønland som rasteplass. Disse fuglene tilhører underarten leucorhoa – som i tillegg til det østlige Canada også hekker på Island og Grønland. De overvintrer i Vest-Afrika, der de vinterstid møter norske steinskvetter. Fugler som hekker i Norge tilhører underarten oenanthe – som har en svært vid utbredelse fra Europa og østover i Asia til Alaska i Nord-Amerika.

Hos mange trekkfugler ankommer hannene til hekkeområdene før hunnene. Fenomenet kalles protandri, og er en strategi for å øke egen hekkesuksess. Ved hjelp av lysloggere har man kunnet fastslå at hanner hos vår underart oenanthe forlater overvintringsområdene om lag 14 dager før hunnene. Hos underarten leucorhoa har hannene løst dette på en annen måte – de trekker raskere enn hunnene og ankommer således hekkeområdene først.

Lista fuglestasjon har vært en bidragsyter i  studien om trekkstrategier for steinskvetter som trekker gjennom Europa. Stasjonssjef Aïda López har gitt en fin oppsummering av resultatene fra studien på Lista fuglestasjons nettside. Den bør du lese!

Les mer hos Lista fuglestasjon

Steinskvett
Lista fuglestasjon har bidratt i den omtalte studien med fangstdata på 511 steinskvetter i løpet av 24 år. Hannen på bildet er en av disse. FOTO: Jan Erik Røer