Hopp til hovedinnhold

Fuglekunnskap:

Ta i mot det nye året på en fuglevennlig måte

Det er godt kjent at mange husdyr er engstelige på nyttårsaften når fyrverkeriet smeller på himmelen over store deler av Norge. Også ville dyr og fugler blir skremt av fyrverkeri, noe som gir grunn til å tenke seg om før lunta tennes.

Av Martin Eggen

Publisert 17.12.2019

Ville fuglers atferd er ikke så lett å observere i nattemørket. At større fugler som ender og svaner tar til vingene når ett nytt år feires, observeres imidlertid ganske hyppig i Norge. Langt verre er det å påvise småfuglers respons på høye smell og lysglimt fra fyrverkeri.

Radarbilder fra Nederland har likevel vist hvordan flokker med fugler letter fra rasteplassene sine på nyttårsaften, og flyr ut i nattemørket rundt midtnatt. Også andre steder i verden er det registrert hendelser relatert til fugler og fyrverkeri, men ofte uten at man med sikkerhet har kunnet konkludere med at fyrverkeri har vært den utløsende faktoren. Mest kjent er en hendelse fra nyttårsaften i 2010, da flere tusen døde rødvingetrupialer bokstavelig talt falt fra himmelen i den lille byen Beebe i Arkansas. Om det var fyrverkeri, eller et voldsomt tordenvær, som førte til desorientering hos fuglene er uklart. Obduksjon viste skader som var sammenfallende med de man finner når fugler flyr inn i trær, hus, vinduer, ledninger, høye bygninger og lignende.

Hva vet vi om fugler og fyrverkeri?

I Norge kjenner vi ikke til lignende hendelser, og generelt er det sjelden å finne døde fugler. Dette til tross for at mange fugler dør om vinteren, og da særlig yngre fugler i sitt første leveår. Sykdom, kulde, sult og predasjon er vanlige dødsårsaker. Predatorer og åtseletere fjerner raskt døde småfugler fra naturen. Selv om vi ikke antar at fyrverkeri er en trussel mot noen bestander, utgjør dette en uheldig tilleggsbelastning og er et dyrevelferdsetisk problem. 

Fugler har generelt en ganske høy toleranse for lyd, men type lyd er avgjørende. Høye, eksplosive lyder vil ofte føre til frykt og fluktrespons, noe som kan gjøre seg gjeldende når fuglene opplever fyrverkeri i sine næromgivelser. Fyrverkeri kan gjøre fuglene forvirret og sårbare om natta, og kan medføre hendelser som normalt ikke ville funnet sted, som kollisjoner og andre ulykker. Vinteren er generelt en vanskelig tid for mange fuglearter, og dødeligheten kan være høy, særlig i kuldeperioder. Energireservene er ofte små, og forflytninger bort fra foretrukne overnattingsplasser, enten det er et elveutløp, et hulrom eller en kvist kan være den tilleggsbelastningen som gir et dødelig utfall.

Dersom ikke fuglene raskt finner et nytt hvilested, eller ikke finner et like trygt skjulested, er de kan hende ekstra ille ute.

Vi anbefaler:

  • Hold fyrverkeriet unna fuglerike områder, som parker med overnattende kråkefugler, våtmarksområder (inkl. naturreservat) o.l. Om vinteren er antall fugler nær bebyggelse stedvis høyt.  
  • Oppfordre kommunen du bor i til å arrangere offentlig fyrverkerioppskyting, og presiser at dette bør gjøres i områder med god avstand til kjente ansamlinger av hvilende fugler. Om vinteren opptrer ofte fugler i flokk, og samles til felles nattekvist. Dette kan være fordi de vil beskytte seg for predatorer, holde varmen eller fordi matressursene de lever av bare er tilgjengelige noen steder.
  • Bruk pengene dine på noe mer fuglevennlig enn fyrverkeri. Marker det nye året med fakkeltog, stjerneskudd og lignende sammen med gode venner.

Støtt fuglevernarbeidet - meld deg inn hos oss

Et godt nytt og fuglerikt år ønskes!

laksand og sangsvane
Fyrverkeri i nærheten av fuglerike områder og naturreservat bør unngås. Grunne våtmarksområder i elveoser og lignende kan være de siste fristedene våtmarksfugler som laksand og sangsvaner har når snø og frost har festet grepet. Her må de få være i fred. FOTO: Eirik Klemetsen
Fyrverkeri i Oslo
Fyrverkeri i Oslo. Et flott skue for oss – men en skremmende opplevelse for både fugler og pattedyr. FOTO: Bjørn Erik Pedersen / CC BY-SA 3.0