Fuglekunnskap:

Vandrer man i fjellet over tregrensa er lappspurv, snøspurv og fjellerke relativt vanlige arter å treffe på mange steder. Selv om de er svært ulike å se til, har disse artene også flere fellestrekk. Blant annet utgjør frø en viktig del av føden.

Ulike habitater

Fjellerka hekker gjerne på vindblåste rabber med mye lav og krekling, mens lappspurven foretrekker lesidene hvor det er mer viervegetasjon. Snøspurven foretrekker derimot mer steinete grunn hvor reiret kan gjemmes godt. Basert på de ulike artenes habitatpreferanser, har det tidligere vært antatt at de i liten grad konkurrerer om maten.

Mageundersøkelser

Tidlig i juni 1974 samlet Universitetsmuseet i Bergen inn en rekke fugler på Hardangervidda til vitenskapelige undersøkelser. Magesekkene til fuglene ble preservert, og mageinnholdet har nå blitt undersøkt. Basert på denne undersøkelsen ble det nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Ornis Norvegica som beskriver fødevalget til lappspurv, fjellerke og snøspurv tidlig i hekkesesongen.

Overlappende dietter

Innholdet i magesekkene viste at dietten hos alle tre artene besto av over 90 % frø, så det var liten tvil om at dette var primærføden tidlig om sommeren. Når innholdet ble sammenlignet, var også likheten mellom hva artene spiste langt mer slående enn hva forskjellen var. Den høye graden av overlappende føde indikerer at disse artene konkurrerer om den samme maten tidlig i hekkesesongen, spesielt når store deler av hekkeområdet er dekket av snø.

Både snøspurv og lappspurv har hatt en negativ bestandsutvikling i Norge den senere tid, mens fjellerka har opplevd en populasjonsvekst. Årsakene bak populasjonstrendene kan være mange og sammensatte, men det er ikke utenkelig at fjellerka, som den fysisk største av disse artene, har et fortrinn i konkurransen om mat.