Fuglekunnskap:

Fjellerkas hekkeområde i Fennoskandia strekker seg fra høgfjellet i Sør-Norge, langs den skandinaviske fjellkjeden og Nord-Finland til nordligst i  Finnmark, hvor den er utbredt også ned til havnivå. Med sin tilknytning til snaue rabber har arten en lav hekketetthet og bestandsforhold kan være vanskelig å følge.

Sør-Norge

Under feltarbeid på vadefugler på Hardangervidda i et flere kvadratkilometer-stort område, rundt 1200 moh., ble også territorier av fjellerke kartlagt. Dette startet på slutten av 1970-tallet og foregikk i flere år. Etter et opphold på noen år ble feltarbeid startet opp igjen på 2000-tallet og foregikk flere sesonger fram til 2021. Registreringene i dette studieområdet viste et klart økende antall hekkende fjellerke i tidsperioden som omfattes av feltarbeidet. 

Nord-Norge

Data fra et studiefelt ved Vardø i Nord-Norge ble samlet inn årlig fra 1996 til 2021. Studien her var spesielt rettet mot lappiplerke, men arbeidet foregikk daglig gjennom hele hekkesesongen, så øvrige arter, inklusive hekketerritorier av fjellerke, ble også kartlagt. Også i dette studiefeltet, som ligger i havnivået, viste fjellerka en tydelig økende trend i tidsperioden.

Sannsynligvis en effekt av habitatrestaurering i vinterkvarteret 

I de senere tiårene har det skjedd endringer i fjellerkas hekkemiljø på Hardangervidda. Lavdekket har økt kraftig. I tillegg har arter som lappspurv og snøspurv, to mulige fødekonkurrenter, avtatt i antall. Dette kan være gunstig for fjellerka. Men tilsvarende endringer har ikke skjedd i det nord-norske studieområdet.

Ringmerking har vist at fennoskandiske fjellerker hovedsakelig overvintrer langs Vadehavet, og da spesielt i den tyske delen av dette, hvor arten for en stor del lever av frø produsert av planter som trives i saltpåvirket habitat. Fra 1960-tallet ble et stort prosjekt satt i gang for å demme opp for havets oversvømming av innenforliggende landområder. Dette ødela planteveksten og dermed kvaliteten av området for overvintrende fjellerker. Sent på 1980-tallet ble oppdemmingsprosjektet avsluttet og omfattende habitatrestaurering med tilbakeføring av den naturlige vegetasjonen utført. En økende trend i antall overvintrende fjellerker fant etter dette sted i det tyske Vadehavet, og det mest sannsynlige er at det er denne habitatrestaureringen som viser resultater også på våre hekkeplasser for arten.