Fuglekunnskap:

Det myldrer, surrer og synges. Jæren har virkelig puls, året rundt. Samlet går Ramsar-områdene under benevnelsen Jæren våtmarkssystem og omfatter til sammen 34 080 dekar, hvorav det meste av arealet er åpen vannflate. Ramsar-områdene er supplert med andre vann og våtmarksområder, og det er spennende å studere/følge dynamikken mellom de ulike lokalitetene gjennom året, se hvilke arter som bruker de ulike områdene til enhver tid, ut fra vær, føre, årstid og tid på døgnet. Desto mer jeg blir kjent med dynamikken, desto flinkere blir jeg til å forutse hvor «de spennende» fuglene kan dukke opp.

Reiser til Jæren for å overvintre

Litt av årsaken til at Jæren våtmarkssystem har fått Ramsar-status, er at det er et svært viktig overvintringsområde for svært mange vannfugler, noe som igjen skyldes forholdsvis milde vintre med lite snø og is. Her kommer det svaner og gjess fra hekkeplassene i nord og øst. De beiter på rester etter korn, gulrot og annet som ligger igjen på åkrene om dagen, og flyr så inn til et vann om kvelden, hvor de kan overnatte utenfor rekkevidde for rev, katt og andre predatorer.

Det kommer også store mengder gressender, som brunnakke, krikkand og stokkand for å overvintre på Jæren. De holder seg for det meste i ferskvann, men dersom disse fryser til, trekker mange av dem ut til sjøen og strendene. Her overvintrer også mange av dykkendene, som havelle, sjøorre, svartand, ærfugl og kvinand, i tillegg til lommer og dykkere.

Når frosten biter

Når det er frost, er åpne råker spennende, og vel verd en sjekk. Her kan vannfuglene samle seg og ligge tett i tett. Da er det viktig å ikke komme for nær, slik at de blir skremt, eller stresset, for i kalde perioder behøver de virkelig å spare på kreftene for å overleve. Stort sett hver vinter dukker det opp noe spennende, og i desember 2021 kom jeg over en gulkinnand da jeg skulle sjekke elva som renner gjennom Bryne.

Ellers er jo ansamlingene av andefugler veldig attraktive for rovfugler, som også drar til Jæren for å overvintre, både fordi det er mildt kystklima her, men ikke minst for at de finnes masse deilig mat til dem her. De tiltrekkes også av vaderne som er innom på trekket, vår og høst.

Også på Jæren er våtmarkene redusert

Fra gammelt av, var store deler av Jæren dekket av våtmark. Jeg har mange ganger drømt om hvordan det var her før det meste av arealet ble drenert og dyrket. Hvor spennende hadde det ikke vært å være fuglekikker da? Det må jo ha myldret med liv!

Tilbake i nåtid, er det likevel mye å glede seg over. Vår og høst trekker store mengder fugler forbi Jæren på veg til hekkeområder lenger nord, og øst, eller overvintringsområder lenger vest og sør. Med gode vinder kan jeg gjerne sitte og speide utover havet en hel dag for å se hva som passerer. Spesielt er dette spennende i mai, da det kan passere tosifra antall gulnebblommer og godt over tusen smålom i løpet av én dag. Er en heldig, kan man også få sett noen polarjoer, eller ei sjelden and passere, eller en kan oppdage en sjelden vader på stranda.

Våtmarkene gir ro og «mindfulness»

Om sensommeren og høsten er strendene og mudderbankene inne i vatna gjerne fulle av vadefugler som vil ha påfyll, før de trekker videre, og de er alltid spennende. De går ofte tett i tett og plukker larver, fluer og andre smådyr som lever i beltet med tang som har drevet på land, og som ligger og råtner.

Å være ute og kikke på fugler er for meg «mindfulness». Da kan jeg glemme stress og alt annet som tynger, og bare være til stede der og da og ta inn alle lukter, lyder og det jeg ser, og på den måten bli i ett med naturen. Og det å følge med på dynamikken, hvordan våtmarkene forandrer seg og hvordan fuglene bruker områder forskjellig gjennom året og døgnet, blir jeg aldri lei av å studere. Våtmarkene gir verdier, på så mange måter.

Les mer om Verdens våtmarksdags tema «Våtmarker og menneskelig velvære» her.