Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Sandblåst-Gaustadvågen naturreservat inn til Ramsar-konvensjonen

Sandblåst-Gaustadvågen naturreservat er et internasjonalt verdifullt område for våtmarksfugler som også omfattes av Ramsar-konvensjonen. En sentral årsak er området sin betydning som rasteplass under trekket, men også betydningen som hekkeplass har vært tillagt stor vekt. BirdLife Norge henvender seg nå til Ramsar-konvensjonens sekretariat fordi vi er bekymret for status og forvaltning av området.

Av Martin Eggen

Publisert 21.05.2024

Naturreservat som omfattes av Ramsarkonvensjonen, konvensjonen for våtmarker, bør skjøttes og ivaretas på aller best mulig måte. I henvendelsen til konvensjonen gir vi en statusrapport, og vi ber om at mottiltak iverksettes. Dette ansvaret er det Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Møre og Romsdal som til syvende og sist må ta. 

Stor tilbakegang av hekkende fugler

Områdets funksjon som rasteplass for ikke-hekkende og trekkende fugler er ikke fullt ut kartlagt, men betydningen som hekkeplass er redusert i et massivt omfang siden grunnlaget for vernet forelå. Fra å ha store bestander av mange arter, inkludert flere regionalt sjeldne arter, er alle de opprinnelig regionalt sjeldne artene forsvunnet som hekkefugler, og for de fleste andre arter gjenstår bare en brøkdel av bestandene. 

Området har vært undersøkt i flere omganger, sist i 2023 i forbindelse med en planlagt oppdatering av forvaltningsplanen Statsforvalteren i Møre og Romsdal har ansvaret for. Undersøkelsene avslører store endringer i området funksjon for fugler, og hekkende fugler spesielt. Mens hekkebestandene i 2009 var redusert med 80 % for vadefugler og 60 % for andefugler i forhold til 1975, har det vært en ytterligere tilbakegang på 30 % fra 2009 til 2023. Samlet er det en reduksjon i antallet hekkende våtmarksfugler på over 80 % på nærmere 50 år. 

Flere ulike årsaker til utviklingen

Noen åpenbare endringer i perioden: 
• Arealet med åpne mudderbanker er sterkt redusert både i vestenden av Gaustadvågen og sentrale deler av Sandblåstvågen.
• Det er en vesentlig økning i fuktenger/strandenger i vestenden av Gaustadvågen.
• Det har skjedd en omfattende gjengroing/tilplanting med skog rundt Gaustadvågen, særlig i østre deler. 
• Det ble etablert flere kanaler i Sandblåstvågen på 1980-tallet.

Bakgrunnen for endringene i den økologiske karakteren er utvilsomt sammensatt, og selv om flere ganske opplagte årsaker er påpekt over så er viktigheten av dem usikre og det kan være komplekse årsakssammenhenger. Det er derfor et stort behov for mer omfattende undersøkelser i og rundt reservatet, både for å forstå omfanget og årsakene til de negative endringene bedre, og for å kunne sette inn nødvendige tiltak for å snu utviklingen og få tilbake kvalitetene som opprinnelig lå til grunn for vernet. Restaureringstiltakene som er gjennomført de siste årene har på ingen måte kunne bøte på den uheldige utviklingen. Disse må eskaleres opp og kun målrettet innsats over lengre tid vil kunne forbedre situasjonen. 

Rapport om fuglelivet i reservatet 2023 (BirdLife Møre og Romsdal).

Les vårt brev til Ramsar-konvensjonen under.



Concerns regarding change of ecological character within Ramsar site 807 Sandblåst-/ Gaustadvågen Nature Reserve

Storspove
Det hekket 30 par storspover i området i 1975 – i dag er antallet nede i maksimum 2 par. Antallet vipe har falt fra 50 par til 5 par i samme periode. Dette er bare noen eksempler på hvordan antall hekkende par med våtmarksfugler har gått dramatisk ned. Noe skyldes utvilsomt regionale og nasjonale bestandstrender, men det er grunn til å se på om naturreservatet i Sandblåst-Gaustadvågen ivaretas godt nok med tanke på verneverdiene. FOTO: Storspove
Gaustadvågen
Utsikt over strandengene i vestre del av Gaustadvågen, dvs. i overgangen mot Sandblåstvågen, sett mot øst med selve Gaustadvågen i bakgrunnen. Arealet med vegetasjonsdekt strrandeng her har økt betraktelig de siste tiårene, og er gradvis i ferd med å hindre vannutskiftningen. Spesielt er det grunn til å frykte at saltinnholdet er i ferd med å forsvinne FOTO: Øyvind Gjeldnes.