Naturforvaltning:

At barn og unge får en forståelse for hvordan naturen fungerer, og et forhold til alle artene som bor der, er bra. Dessverre er mange arter i tilbakegang også i Norge, og mulighetene til friluftsliv i intakt og lite berørt natur blir stadig færre takket være utbygginger og infrastruktur fra hyttebygging, vindkraftverk og skogbruk. Skal våre barn ha større gjennomføringsevne til å bevare naturen enn den voksne generasjonen har hatt, må de få et nært forhold til den. Bruk av utmarka er derfor viktig, også til ulike høstingsformål. Dessuten, globalt har ekspansiv og intensiv utnyttelse av arealene til jordbruksformål og dyrehold, hovedskylden for tilbakegangen i naturmangfoldet. 1/3 av jordas overflate brukes til dette, noe som fortrenger ville dyr og naturlig habitat. Med et slikt bakteppe kan høsting av viltlevende arter i naturen for å mette munner være en besnærende ide, dersom det blir gjort bærekraftig (regnskapet for naturen går i null eller pluss).

Økt jakt betyr også økt press på rødlistede arter

NOF godtar bærekraftig jakt. Bærekraftig jakt har ikke negative konsekvenser for den reproduserende bestanden, eller negative konsekvenser for predatorer som er avhengige av artene som næringsgrunnlag. Jakt må også være en del av matauke, og skje i en kontekst med stor respekt for fugler og dyr man ønsker å ta livet av, med omsorg og hensynet til økosystemene man opererer i. Jakt på trua eller nær trua arter er ikke et eksempel på slik jakt. Rødlistede arter er arter i signifikant tilbakegang, eller arter som er naturlig sårbare på grunn av små bestander. Økt jakt tilsier økt press på rødlistede arter så lenge forvaltningen ikke stanser slik jakt.

At dagens jakt også sprer bly i naturen er også et stort paradoks. I februar 2015 opphevet Stortinget det generelle forbudet mot blyammunisjon. Helomvendingen kom til tross for Miljødirektoratets anbefalinger om ikke å tillate bruk av blyammunisjon. Som følge av gjeninnføringen av blyammunisjon i Norge anslo Miljødirektoratet at ytterligere 240–260 tonn bly ville bli importert til landet hvert år. Utslipp av bly fra blyholdig ammunisjon utgjorde ca. 55 prosent av de totale utslippene av bly i 2015. Dette er en totalt uakseptabel effekt av norsk jakt. Mer jakt betyr mer bly i norsk natur, med skadevirkninger på topp-predatorer som bl.a. kongeørn.

Dette er to substansielle innvendinger til hvorfor jakt er problematisk. I vår høringsbrev nevner vi mange flere. Næringsdepartementet Landbruks- og matdepartementet (LMD) fastsetter dessuten den nye forskriften, noe som underbygger inntrykket av at forskriften ikke er ment å fremme en bedre forvaltning av naturen vår. At LMD har ansvaret for jaktbare arter, istedenfor Klima- og miljødepartementet, har allerede fragmentert forvaltningen av viltarter. Når man skal drive arbeid mot barn og unge med ønske om å forme og påvirke, kan ikke NOF støtte en slik ensidig tilnærming til naturforvaltningen man her legger opp til. Forslag til forskrift er da også et resultat av lukkede forhandlinger i jordbruksoppgjøret, og har utelukkende øye for artene som en «ressurs».

Mer naturforståelse trengs!

De alarmerende opplysningene fra FNs naturpanel (IPBES) om tilstanden for verdens naturmangfold gir oss et dystert bilde av fremtid dersom vi ikke gjør store endringer i måten vi forbruker ressursene og bevarer økosystemene på. Verdens bestander av fugler- og dyr er mer enn halverte på få tiår. Presset på naturen er stort, også i Norge. Rapporten fra IPBES slår i klartekst fast at det må omfattende strukturendringer til for å snu trenden, og at grunnlaget for vår framtidige velferd og verdiskaping står i fare. I en slik tid må innsatsen for bevisstgjøring og kunnskapsformidling om situasjonen, og hva vi kan gjøre med den, være særdeles høyt på agendaen.

En spørreundersøkelse Miljødirektoratet gjennomførte våren 2014 blant nordmenn viser at vi er mindre bekymret og ser på tap av naturmangfold som et mindre problem enn det innbyggerne i EU-landene sett under ett gjør. Undersøkelsen handlet om nordmenns kunnskap om hva naturen leverer oss gratis av tjenester, og om den krisen verdens naturmangfold opplever. Norge er ikke et unntak i en slik utvikling, men en del av de omfattende negative prosessene, både konkret her hjemme og gjennom vårt forbruk (bl.a. knyttet til matvaner- og produksjon) som påvirker økosystem i andre deler av verden, f.eks. tropiske skoger. Det haster derfor å få opp engasjementet, kunnskapen og bevisstheten blant politikere og blant befolkningen.

Vi er mange frivillige lag og foreninger som hver dag legger ned betydelig innsats i å formidle kunnskap om naturen. Det kan ikke være tvil om at øremerkede midler for å fremme naturinteresse blant barn og unge på en generell basis, der økologisk grunnkunnskap er fremtredende, er det verden skriker etter nå. Selv om det er de unge som i dag viser vei med sitt miljøengasjement, må innsatsen gjerne rettes spesifikt denne veien, mot morgendagens ledere. Vi ønsker at midlene satt av til å øke jaktdeltakelsen hos barn og unge går til dette formålet, og at potten økes betydelig, i tråd med den innsatsen som trengs.

Les NOFs innspill til høring forslag til forskrift om tiltak for å gi barn og unge økt forståelse for bruk av utmarksressursene.