Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Fra Tanamunningen til Ramsar - internasjonal overvåking av mudringsplaner nødvendig

NOF har siden 2016 engasjert seg mot planene om en omfattende mudring i Tanamunningen naturreservat og Ramsar-område. Tusenvis av våtmarks- og sjøfugler er tidvis samlet i reservatet. Planene er såpass alvorlig at NOF har valgt å informere Ramsarkonvensjonen om situasjonen.

Av Martin Eggen

Publisert 10.12.2019

Penger allerede bevilget

Regjeringen har bevilget penger til prosjektet uten at konsekvensutredninger og tradisjonell saksbehandling med uttalelser og råd fra miljøforvaltningen er klare. Fra Samferdselsdepartementets budsjett for 2020 foreslås det innvilges det 25,8 mill. kr for å bedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i Leirpollen. Kostnadsrammen for prosjektet er på 124 mill. kr, og store summer er allerede bevilget over tidligere års budsjetter.

Etter det vi er kjent med er mudringen planlagt i en renne som er 150 meter bred og ni meter dyp. Skipsleia skal også rettes ut. Totalt er det planer om å fjerne 400 000 m3 masse. Mengden tilsvarer 50 000 lastebil-lass som skal deponeres. 

NOF er sterkt bekymret for hvilke kortsiktige og langsiktige konsekvenser et geomorfologisk inngrep vil ha på landskap, bunnforhold og livet i havet. Løsmasser under og etter arbeidet vil dessuten kunne påvirke området negativt. Hoppekreps og andre arter som lever i de frie vannmassene kan bli påvirket av finmasser i vannet. Behovet for vedlikeholdsmudring er uavklart. Det gjør at det hersker stor usikkerhet rundt tiltakets totale omfang. Alt dette er forhold som i høyeste grad også påvirker verneverdiene fuglelivet representerer.

Områder med global beskyttelse

Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.

Antallet Ramsar-områder i Norge har blitt utvidet i alt seks ganger, sist i 2013. For tiden er det 63 Ramsar-områder i Norge. Flere av Ramsar-områdene er «våtmarkssystem» som omfatter flere separate verneområder.

Tanamunningen naturreservat ble opprettet i 1991 for å ta vare på det største uberørte elvedeltaet i Norge. Reservatet har Ramsar-status og er det viktigste området for fiskeender og dykkender i Norge. Ansamlinger på opptil 25 000 – 30 000 laksender og svært store menger silender og havelle (globalt truet i kategorien sårbar) er jevnlig registrert her. Deltaområdet har stor næringsproduksjon og brukes til myting, overvintring og som rasteplass under vår- og høsttrekk av en rekke arter våtmarksfugler. Reservatet har derfor også status som IBA-område (Important Bird and Biodiversity Area).

Når det planlegges eller gjøres substansielle inngrep i Ramsar-området Tanamunningen må dette være noe aktuelle konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge, får informasjon om. De planlagte inngrepene i Tanamunningen er etter vårt syn av en slik karakter at de må stanses. 

Brevet til Ramsar-konvensjonen kan du lese her.

havelle
Havelle er en truet fugleart med dokumentert stor tilbakegang. Tanamunningen er et viktig overvintringsområde. Opptil 4000 haveller er sett her samtidig! FOTO: Gunnar Numme
Kobbsand
Mudringen kan øke gjennomstrømmingshastigheten til tidevannet og gjøre forholdene verre for krepsdyr og småfisk. Gravearbeid ved Kobbsanda (bildet) vil endre naturlige forhold der. FOTO: Øystein Hauge
Oversiktskart Tanamunningen
Oversiktskart over Tanamunningen og planlagte inngrep. Grått: Tanamunningen naturreservat. Lilla: Kvarsittbrudd. Avlang sirkel: Område for mudring. Liten sirkel: Planlagt deponiområde. Gyteområde for tobis er registrert i nærheten av det foreslåtte deponiområdet. FOTO: Kystverket