Naturforvaltning:

Når naturen blir et problem

Sommeren er på hell. Det blir stillere i naturen, og ikke bare fordi det ubønnhørlig går mot høst og vinter. Hvalrossen Freya i Oslofjorden ble skutt med rifle, etter at mennesker kom for nær. Er det et problem at vi velger å hente geværet når samlivet med ville dyr blir problematisk?

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 17.08.2022

I det tidligere jeger- og bondesamfunnet ble brysomme dyr drept dersom de truet beitedyr og livsgrunnlaget. Vi mennesker er pragmatikere, og når det står om «oss» og «dem» velger vi å prioritere egne og snevre interesser. I et mer moderne samfunn er det ikke like opplagt hva som er de overordnede interessene i forvaltningen av naturen, og mye av gårdagens tankegods og løsninger har mindre gyldighet.

Også i dag holdes enkelte dyrearter på et kunstig lavt nivå fordi storsamfunnet har tatt politiske beslutninger om å ha det slik. Men for de fleste fugler og dyr er det ikke jakt som truet bestandene, heller ikke avlivning av enkeltindivider. Derfor er det lett å tenke at avlivning av brysomme dyr er ok, og at terskelen for å ta geværet fatt ikke bør være for høy. Av og til vil man måtte drepe dyr når det er rimelig og fornuftig i akutte og spesielle situasjoner. Men det gir ikke gode løsninger i det lange løp.

Freya – en avviker?

Avlivning av fugler og dyr er først og fremst aktuelt når enkeltindivider viser tilegnede ferdigheter eller avvikende atferd fra artsfrender, og der avliving er en rasjonell løsning på en utfordring av en viss størrelse. Om dette var tilfellet for Freya, er omdiskutert. Når hun til slutt havnet i Oslofjorden, etter å ha være innom flere land rundt Nordsjøen siden 2019, ble fritidsbåter populære hvilesteder. Adferd må sies å være i overenstemmelse med behovene for en hvalross. Og de økonomiske skadene ble, tross alt, avgrenset.

At hvalross dukker opp i Oslofjorden overrasker sikkert mange, men trolig blir det vanligere med hvalrosser langs norskekysten i fremtiden. Den pensjonerte Øystein Wiig er ekspert på hvalrosser etter en lang jobbkarriere i Norsk Polarinstitutt. I sommer fortalte han forskning.no at hvalross med økende frekvens blir observert langs kysten av fastlands-Norge. Forklaringen kan blant annet være en økende bestand. Arten har vært fredet siden 1952, men det er først de siste 20 årene at bestanden viser tegn til rehabilitering. Freyas tilstedeværelse bar derfor muligens et bud om vellykket naturvernarbeid. At stillehavsøsters, en fremmed og uønsket art, sannsynlig stod på Freyas meny viser også hvordan naturen blir mer robust når bestander vokser og natur kommer tilbake.

Bygg kompetanse

Med dette som bakteppe må diskusjonen om sameksistens og gode løsninger for mennesker og natur starte nå. Dette gjelder ikke møter med hvalrosser, men også bl.a. fugler. BirdLife Norge er en organisasjon som forsvarer fuglenes interesser i en verden der andre hensyn ofte får fortrinnsrett. Vi er fuglenes advokat, men også en faglig orientert organisasjon som skiller mellom tiltak som er rasjonelle og de som ikke er det. Når oppdrettsnæringen vil skyte skarv ved oppdrettsanleggene påpeker vi at skyting av enkeltfugler ikke vil løse problemene. Nye fugler vil komme til. Når flate hustak og utstikkende vinduskarmer tiltrekker hekkende måker der de ikke nødvendigvis er ønsket, er det på disse konstruksjonene handlingsrommet ligger. Norge ligger langt bakpå i arbeidet med å forholde oss til dyr der vi driver næringsvirksomhet, i byer, boligstrøk og i områder der mange mennesker samles.

En verden i bevegelse

Menneskets ekspansive livsførsel truer både velfungerende klimasystem og naturareal over hele kloden. I 2020 var massen av alle menneskeskapte gjenstander blitt like stor som massen av all biomasse som trær, planter, dyr, bakterier og sopp, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nature. Mer enn tre firedeler av landoverflaten er betydelig forringet av menneskelig virksomhet.

Miljømålene for å bøte på dette er ambisiøse, blant annet fordi økonomi og velferd er tuftet på en velfungerende natur. Ødelagt natur skal restaureres. Bestander av dyr skal økes. Da må vi lære oss å leve med ville skapninger, også når de dukker opp i nærheten av mange mennesker. En del av dette er å lære seg å holde avstand til farlige dyr. Som hvalrosser for eksempel, for å ta et ikke helt tilfeldig eksempel.

Samtidig som menneskene legger sine vidløftige planer om å endre sin destruktive adferd på vårt eneste hjem, holder dyrene på med sitt. Ikke minst beveger de på seg. Gjennom forflytningene minner trekkfugler oss også regelmessig om naturens sykluser. Som globale ambassadører for naturen knytter trekkfuglene forskjellige steder og land sammen. Sjøpattedyr som hvaler og sel begir seg ut på reiser med enorm rekkevidde. Å ta vare på en dynamisk natur og de evolusjonære tilpasningene er et nødvendig gode.

For å gjøre vårt, må Norge stoppe å ødelegge natur. Utbygging av kystsonen med småbåthavner og hytter må stanses, og skadelige forstyrrelser må reguleres bedre. Viktige rasteplasser og høyproduktive areal til land og til havs må bevares. Naturen må gis plass, og vårt behov for å regulere den må temmes. For vi må forholde oss til en vill verden, og er vi heldige klarer vi å gjøre den villere gjennom snuoperasjonen vi planlegger.

Skal vi lykkes med det, må vi først og fremst lære å begrense oss selv. Vi kan ikke være i krig med naturen, og geværet må få hvile oftere.

Naturforvaltning:

Når naturen blir et problem

Freya – en avviker?

Bygg kompetanse

En verden i bevegelse

Relaterte saker

Saker om Naturforvaltning

Flere saker