Hopp til hovedinnhold

BirdLife Oppland

Vi klager på skadefelling av åtte spetter i Skjåk

Skadefelling av spetter er et tilbakevendende tema, og helst gis slike tillatelser om høsten. Det kan være flere grunner til at spetter hakker på vegger og lignende, og det er slett ikke alltid at skyting av enkelte spetter er riktig løsning. Nå engasjerer BirdLife Oppland seg mot skyting av åtte spetter i Skjåk kommune.

Av BirdLife Oppland

Publisert 17.11.2022

Birdlife Oppland har registrert at det er gitt fellingstillatelse på til sammen åtte spetter i Skjåk kommune. Vi har ikke kjennskap til alle søknadene og tillatelsene som er gitt, og vet derfor ikke om dette også dreier seg om andre arter enn svartspett og flaggspett. Uansett er dette et svært høyt antall og i de sakene vi har hatt innsyn stiller vi spørsmål ved om vilkårene for skadefelling er oppfylte. 

Skadefelling må være individrettet, og skal kun brukes for å løse en akutt situasjon der reelle verdier er truet. Avlivning av fugler og dyr er først og fremst aktuelt når enkeltindivider viser tilegnede ferdigheter eller avvikende atferd fra artsfrender, og der avliving er en rasjonell løsning på en utfordring av en viss størrelse. Spetters konfliktpotensial består i deres «uvane» med å gjøre skade på bygninger. Slike skader kan være alt fra småskader til store hull, hvor fuglene kommer seg inn mellom ytter- og innervegg. Oftest dreier det seg om mindre hull, og gjerne flere på samme bygning eller samme vegg. Spetteskader forekommer hyppigst om høsten, da det er mange unge spetter som vandrer utenfor stedene der de er født. Adferden er vanlig kun hos noen få enkeltindivider hos noen av artene. 

Viltforskriftens § 3-3 slår fast at følgende vilkår må være oppfylt:
a. Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.
b. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes 
og kostnadene ved alternative tiltak.
c. Uttaket rettes mot skadegjørende individ.
d. Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen.
e. Uttaket ikke truer bestandens overlevelse.

I saksbehandlingen finner vi ingen vurdering i tilknytning til foranstående pkt. a. Når det gjelder pkt. b finner vi bare opplysninger om at spettene er forsøkt jaget vekk uten at det har løst problemet. Vi stiller derfor store spørsmålstegn ved om vilkårene er oppfylt og om skadefellingstillatelsene er hensiktsmessige. 

Når forebyggende tiltak ikke virker, og problemet er vedvarende, omfattende og gir store økonomiske tap, vil det kunne være tilrådelig med en skadefellingstillatelse. Vi oppfordrer imidlertid kommunene til å være restriktive med å gi slike tillatelser, og sørge for en riktig og god saksbehandling av hver enkelt sak. I de fleste saker vil det ikke være grunnlag for skadefellingstillatelser. 


Dersom ikke kommunen selv tar klagen vår til følge, er det Statsforvalteren i Innlandet som må se videre på spettenes skjebner. 

Klage på søknader om skadefelling av åtte spetter i Skjåk kommune

svartspett
Svartspetten er vår største spett. Sammen med flaggspetten er den en av de to spettene som gjør størst skade på bygninger i Norge. FOTO: Gunnar Gundersen