Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Skikk og bruk ved observasjon av sjeldne fugler
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Skikk og bruk ved observasjon av sjeldne fugler

Av Eirik Nydal Adolfsen og Oddvar Heggøy (02.07.2020)

Mange interesserer seg for sjeldne fugler, og dagens digitale hjelpemidler gjør at man umiddelbart kan få beskjed når slike oppdages. Men hvordan bør man egentlig oppføre seg når man observerer sjeldne fugler? Dette har den lokale rapport- og sjeldenhetskomitéen for fugl (LRSK) i Hordaland sett nærmere på.

Silkehegre (foto: Oddvar Heggøy)

En silkehegre som dukker opp i nærheten av Bergen kan medføre mange skuelystne. Da er det fort gjort at hensynet til fuglen, og til andre som ønsker å se den, glemmes. LRSK Hordaland ønsker derfor at alle forholder seg til noen enkle retningslinjer for observasjon av sjeldne fugler. (Opphavsrett: Oddvar Heggøy) Større bilde

Fjelljo (foto: Oddvar Heggøy)

Mulige eller sikre hekkefunn av truede eller sjeldne arter kan i mange tilfeller være hensiktsmessige å holde skjult for allmennheten, for å unngå unødig forstyrrelse i en sårbare fase. Hensynet til fuglelivet skal alltid komme først, og muligheten for gode bilder eller observasjoner på kort avstand skal ikke gå på bekostning av dette. (Opphavsrett: Oddvar Heggøy) Større bilde

LRSK og NOF Hordaland har samarbeidet om å utvikle retningslinjer for BAND i Hordaland (Hordatwitch). Selve retningslinjene presenteres her punktvis. Under punktene følger en grundigere redegjørelse for hvorfor vi mener disse retningslinjene er nødvendige. Retningslinjene gjelder ikke utelukkende for medlemmer av meldingstjenesten BAND, men bør betraktes som generelle retningslinjer ved observasjon av sjeldne eller sårbare fuglearter. 

1. Sjeldne og fåtallige fugler skal få hvile, drive næringssøk og gjennomføre hekking uten å bli forstyrret. Fuglekikkeres og -fotografers oppførsel skal ikke gjøre at fuglen trekker seg bort fra sitt foretrukne oppholdsområde. Denne enkle regelen blir definerende for hvor nær fuglen man bør oppholde seg. 

2. Pkt. 1 innebærer at fuglen må observeres på tilstrekkelig avstand. Denne avstanden vil variere fra situasjon til situasjon og fra art til art, og må skjønnsmessig vurderes.

3. Finneren av en sjelden fugl skal kunne legge føringer for hvordan fuglen skal observeres. Hvis hun eller han mener at fuglen skal observeres på en gitt avstand, eller fra et gitt landemerke, må dette respekteres.

4. Det er ingen meldeplikt for sjeldne fugleobservasjoner, hverken for BAND eller andre meldetjenester. Finneren bestemmer selv om han ønsker å dele sin observasjon med andre. I tilfeller der det kan være snakk om hekking av sjeldne eller sårbare arter, vil det derimot i mange tilfeller være hensiktsmessig å skjule observasjoner for offentlig innsyn, for å unngå unødig forstyrrelse.

5. I noen tilfeller er det nødvendig med ekstra god dokumentasjon av spesielle kjennetegn for å sikre identifikasjonen av en sjelden fugl. Det er naturlig at den som finner fuglen, eller førstemann på stedet med godt kamerautstyr, gjør dette. Når dokumentasjon er sikret, er det ikke lenger nødvendig å konfrontere fuglen.

6. Lydavspilling skal i de aller fleste tilfeller unngås.

7. Ingen retningslinjer kan gjelde overalt og i alle situasjoner. Bruk skjønn, men bruk hodet og vær fornuftig. Tenk på fuglens ve og vel, og tenk på dine venner som er på vei og som også ønsker å se fuglen.

8. Åpenbare brudd på disse retningslinjene som gjøres med overlegg kan medføre ekskludering fra varslingssystemet «Hordatwitch».

Hvorfor lanserer vi retningslinjer for BAND i Hordaland?

Hobbyen fuglekikking er i stadig utvikling. Dette gjelder også det å kikke på sjeldne fugler. Når en sjelden fugl oppdages kan man gjennom sosiale medier som BAND, facebook osv. gi umiddelbar beskjed om fuglens tilstedeværelse til alle som ønsker det. I 2009 hadde meldingssystemet for sjeldne fugler i Norge 10 medlemmer i Hordaland. I dag har BAND i Hordaland («Hordatwitch») mer enn 150 medlemmer. Tidligere var det å ha et speilreflekskamera med telelinse forbeholdt de ivrigste amatørene og profesjonelle naturfotografene. I dag er dette allemannseie. Denne kombinasjonen gir oss fantastiske muligheter for nye naturopplevelser, for å skape gode minner og dele disse opplevelsene med gamle og nye venner, og ikke minst for å øke bevisstgjøringen om natur og naturvern hos enkeltindividet og i samfunnet. Men det skaper også viktige utfordringer. 

Det er LRSKs og NOF avd. Hordalands entydige faglige vurdering at sjeldne fugler i Hordaland for ofte utsettes for et for stort press. Vi kjenner til flere eksempler fra de siste årene der den samme sjeldne fuglen gjentatte ganger konfronteres til den tar til vingene. Dette medfører at sårbare enkeltindivider, som kanskje har krysset kontinenter og verdenshav, blir flyvende fra skanse til skanse. De bruker unødig mye energi, og mister tilgang til sine foretrukne oppholdsområder. Dette er særlig uheldig hvis det går utover overlevelsessjanser eller reproduksjon. Lydavspilling kan være spesielt problematisk, særlig der det skjer mot fugler i mulige hekkeområder. Igjen medfører dette unødig energibruk, eller fortrenging bort fra det foretrukne hekkeområdet. Ikke alltid, men i de aller fleste tilfeller, er motivasjonen for denne konfrontasjonen å få gode bilder.

Dette skaper to problemer: For det første kan det påvirke fuglen negativt, og i verste fall redusere sannsynligheten for at den overlever eller får vellykket hekking. For det andre skaper det utfordringer for fellesskapet som vil nyte opplevelsen av fuglen i sitt element. Det er mange som har interesse av å se sjeldne fugler, men som dessverre opplever at den sjeldne fuglen skremmes bort av andre. Dette gjelder både når man er på lokaliteten, og når man er på vei til den. Jo sjeldnere fuglen er, jo mer langveisfra kommer gjerne de skuelystne. 

LRSK og NOF Hordaland mener at hensynet til fuglen alltid skal prioriteres først. Dette betyr at man i mange tilfeller ikke kan få muligheten til å ta flotte, skarpe nærbilder av sjeldne fugler. Til det er vi for mange fuglekikkere som er interessert i å få se én og samme fugl – det er rett og slett ikke forenlig med at fuglen får hvile, drive næringssøk eller etablere seg i et potensielt hekkeområde.

Problemstillingen rundt opptreden ved observasjon av sjeldne fugler er velkjent i hele Norge og i våre naboland. I noen områder er den mer tilspisset enn andre. Flere strategier har vært forsøkt for å løse utfordringene.

Én løsning er at de som ønsker det holder tilbake opplysninger om sjeldne fugler, og skjuler dem til fuglen er borte. Dette er lett å gjennomføre. I mange fuglekikkermiljøer er det noen få personer som finner de aller fleste sjeldenhetene, men likevel mange som vil komme og se på dem. LRSK Hordaland mener dette primært bør gjøres i særskilte tilfeller der omstendighetene tilsier at dette vil være det rette, f.eks. ved potensielle eller påviste hekkefunn av truede arter. Delt glede er som kjent den aller beste gleden. Et annet alternativ er å ha et meldingssystem for sjeldne fugler der alle medlemmer må akseptere nedskrevne retningslinjer. Hvis man ikke overholder retningslinjene kan man ekskluderes fra meldingssystemet.

Dette er bakgrunnen for at vi publiserer disse enkle retningslinjer for BAND i Hordaland. Vi erkjenner at det er mange som snakker varmt om fuglehensyn, men som likevel lett lar seg rive med når sjeldenheten sitter foran seg. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å følge retningslinjene, og minne hverandre på å følge dem når entusiasmen i felt tar overhånd. 

emneord Emneord: LRSK Hordaland retningslinjer sjeldenheter