Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Helligvær - for fugl og folk mot oppdrett

Oppdrett i Breisundet i øyparadiset Helligvær utenfor Bodø vil få vesentlige negative konsekvenser for naturmangfold både i sjøen og på land, samt at tiltaket vil berøre gyteområde og et lokalt viktig fiskeområde. BirdLife Norge går sterkt imot at området avsettes til oppdrettsindustri.

Av Martin Eggen

Publisert 23.02.2022

Mange av inngrepene i en kommune som Bodø kan i seg selv virke ubetydelige, men mange små inngrep får til sammen store ringvirkninger. Selv om fugler, dyr og annet naturmangfold ikke forsvinner umiddelbart, svekkes gradvis livsbetingelsene over tid. Arealforvaltningen i kommunene er sentrale for at nasjonale miljømål oppnås, nettopp fordi arealforandringer er den største trusselen mot naturmangfoldet. Nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging 2019-2023  gir klare føringer på at kommuner og fylkeskommuner identifiserer og tar hensyn til viktig naturmangfold, og at samlet belastning ilegges vekt.

Oppdrett i Breisundet strider mot kommunedirektørens innstilling, samt faglige frarådinger fra Statsforvalteren i Nordland og Fiskeridirektoratet. Nordland Fylkeskommune har tidligere funnet området uegnet for oppdrett. 

Beskyttende tiltak for sjøfugler nå!

Hensynet til sjøfugler og naturmangfold er en betydelig årsak til disse konklusjonene. Mange ulike stressfaktorer lokalt og nasjonalt gjør at sjøfuglbestandene fortsetter å synke. Siden 1950 har bestandene av verdens sjøfugler minket med 70 %, og de er blant de mest truede artsgruppene i verden. Situasjonen er særlig prekær for sjøfugler på den nordlige halvkule. Bare de siste ti årene er nedgangen i norske hekkekolonier på 25 %. Tallene viser sterkt behovet for beskyttende tiltak og reduksjon av de samlede negative effektene på det marine økosystemet. Også en rekke andre fuglearter sliter, og 40 % av artene på det norske fastlandet er oppført på rødlista Artsdatabanken presenterte 24. november 2021. Hensynet til sjøfugler må tillegges stor vekt i saken. 

Storskarvforekomster rundt anlegget

Flytellingene fra mai 2017 viser at det er mange storskarv som hekker innenfor 1 km fra lokalitet. Disse fordeler seg på fem mindre kolonier på øyer og skjær fra Store-Ertnøya og sørover mot Oddskjæret. Samlet utgjør dette en av største koloniene i regionen. Storskarv er blant sjøfuglene som går tilbake i antall, og er nå kategorisert som nær truet (NT) på rødlista. 

Etter det vi kjenner til hekker storskarv umiddelbar nærhet til den foreslåtte lokaliteten. Storskarven er en art med relativt omfattende arealbruk, og er sårbar for forstyrrelser og endringer i livsmiljøet. Storskarv hekker åpent på berg, og skremmes lett av reir med potensielle fatale konsekvenser for hekkesuksess. Effekt av forstyrrelser er ikke alltid lette å observere, og de «usynlige» måtene dyr og fugler påvirkes på kan være mer alvorlige på sikt. Eksempler på slike lite observerbare endringer er økt  hjertefrekvens og økt fysiologisk stressnivå. Dette er blant annet påvist hos ærfugl. Resultatet blir ofte at fuglene oppgir hekkeplasser og leveområder. 


Særlig verdifullt område for sjøfugler og naturmangfold

Som følge av en etableringen vil deler av Breisundet vil bli avsperret, båttrafikk vil øke, og annen båttrafikk ikke knyttet til anlegget vil spres over større områder. Vår erfaring er at såkalt «avbøtende tiltak» som utpekte fartsgrenser og farleder sjelden eller aldri forankres juridisk eller følges opp i praksis. Slike forslag bør ikke tillegges vekt, og vil aldri kunne veie opp for inngrepets karakter. 

Statsforvalteren mener området fortsatt er av stor betydning for sjøfugl, bl.a. toppskarv og fiskemåke. Videre er det registrert viktige yngleområder for grågås, toppskarv, ærfugl, svartbak og teist på Indre Remskjæran som ligger 1,2 kilometer nordøst for lokaliteten. Søre Stølsøya 1,1 kilometer sørøst for lokaliteten ble i 1987 kartlagt som et viktig hekkeområde for toppskarv, gråmåke, svartbak, tjeld og steinvender. Her er det verdt å trekke frem at lokaliteten ligger over en skjellsandforekomst som er registrert som svært viktig på grunn av dens størrelse og stort innhold av skjell og skjellfragmenter. Naturtypen skjellsand er et habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter. Naturbasen viser at det er registrert fire større tareskogforekomster innenfor en avstand på 1 kilometer fra lokaliteten, den nærmeste ligger drøye 200 meter sørvest for lokaliteten.

BirdLife Norge ber innstendig at alle truede og rødlistede arter i området medfører at området ikke avsettes til oppdrett.

Kommuneplanens arealdel (Bodø) 2022 – 2034 - høringssvar fra BirdLife Norge

Storskarv
Skarv er en kystbundet sjøfugl, og fisker oftest i grunne områder mellom holmer og skjær. Den skifter gjerne hekkeplasser, og har flere alternative holmer den bruker. Sitteplasser o.l. inngår også i leveområdet dens, og påvirkninger unna hekkeplassen er derfor av betydning. Breisundet er et viktig næringssøksområde for storskarv, og BirdLife Norge ber om at Bodø kommune ikke avsetter areal til akvakultur her. FOTO: Dagny Løfall
teist
Sjøfuglene våre er presset fra alle kanter! Teist er i likhet med bl.a. skarvene nært knyttet til tareskoger og gruntvannsområder mellom holmer og skjær. Etablering av oppdrett kan derfor ramme den ekstra hardt. FOTO: Håvard Eggen