Hopp til hovedinnhold

BirdLife Vestfold

Risøybukta ved Stavern - vi har ingen flere marine våtmarker å miste!

Malmgrenbukta/Agnesbukta/Risøybukta. Kjært barn har mange navn. Dessverre er det noen som ikke har spesielt kjærlige planer for området. Vi fortsetter å miste marin våtmark, til tross for en enorm historisk belastning. Og størst har denne vært i Sør-Norge.

Av Naturvernforbundet i Larvik og NOF avd. Vestfold

Publisert 20.02.2019

Langs kysten i Norge er det spesielt aktive marine delta og marin våtmark som har vært gjenstand for arealbruksendringer, inkludert utfyllinger, veibygging, boligbygging o. l. Mudring, utfylling og andre tekniske tiltak påvirker landformen og de naturlige erosjons- og sedimentasjonsprosessene. Dette påvirker også bl.a. vannforvaltningen, tilførselen av næringssalter i havet og oppvekstområder for fisk, og dermed også menneskene.

Sammen for våtmarker av nasjonal verdi

NOF avd. Vestfold og Naturvernforbundet i Larvik kjemper for Risøybukta, et svært verdifullt gruntvannsområdet ved Stavern. Her raster store mengder fugler under trekket for å skaffe seg energi til neste etappe sørover eller nordover. Også flere våtmarksarter hekker her. Lokaliteten er viktig for den kritisk truede ålen, samt en rekke arter av vadefugl, ender og måker, flere av dem rødlistede. Her finner de et gunstig område til nærings søk, rast, og hekking.

Likevel blir det stadig vekk lansert planer om utbygging ned mot bukta, gangstier i strandkanten og tvers over bukta, og ikke minst en kanal fra havna i Stavern. Alt dette vil få store negative konsekvenser for det rike dyre- og fuglelivet. På land er det elementer av strandenger, sump og edelløvskog. Dessverre ble det største skogsområdet snauhugget i fjor. Her hekket bla. nattergalen, men like viktig var den som en buffer ned mot bukta. Det er viktig at det blir minst mulig trafikk og forstyrrelser i området.

Under falskt flagg

Noen forsøker å fremstille planene som et miljøtiltak. En kanal og badestrand vil være så lang unna et miljøtiltak som overhodet mulig. Det er rett og slett å seile under falsk flagg! Økt trafikk av folk, båter og jevnlig mudring av gruntvannsområdet vil forstyrre så mye at lokaliteten blir bortimot verdiløs for fugl. Videre vil søppel og forurenset vann fra havna strømme inn i gruntvannsområdet. Graving i den gamle søppelplassen fører til fare for giftig utsig.

By-nære gruntvannsområder er en mangelvare, ettersom de i stor grad har blitt fylt igjen og bygd ut. Det er også tilfelle her, men det er fremdeles store naturverdier igjen. I stedet for å rasere lokaliteten ytterligere må det heller tilrettelegges for å øke det biologiske mangfoldet. Et tiltak som kan gjøres er å fjerne rynkerosa på Sandøya. Det ligger et stort potensiale i å restaurere området. Ved å fjerne deler av fyll massen vil strandsonen og mudderflatene økes. Terskel dammer og brakkvanndammer kan med enkelhet anlegges. Naturen tar slike områder raskt tilbake og området vil kunne bli en enda større attraksjon både for fugl og folk.

Fremtidig utbygging i området må trekkes så langt inn fra strandlinjen som mulig og en naturlig buffersone av vegetasjon må få stå/dannes.  Bli med å krev at kommunen er bevisst på sitt ansvar og verner denne naturperlen, en gang for alle!

Ønsker tilrettelegging – på naturens premisser

Det  er på tide at folk blir bevisste på naturverdiene her. Sjeldne sammensatte havstrandsenger, mudderflater og små holmer og skjær gjør lokaliteten til en av de mest verdifulle i kommunen. Myndighetene har allikevel gjort sitt ypperste for å tilintetgjøre naturverdiene, ved utfylling og utbygging. Et slik by nært gruntvannsområde burde utnyttes på helt andre måter. Det bør skiltes og informeres om de rike naturverdiene, og det kan tilrettelegges med skjul og/eller levegger. Her vil lokalbefolkningen og tilreisende få store naturopplevelser og økt kunnskap og forståelse for de mange artene som lever her.

Risøybukta
Kampen om arealene: Risøybukta må få et endelig vern mot ytterligere rasering. De få verneområdene i Norge kan ikke sikre mangfoldet i landet, vi er helt avhengig av flere verneområder og lovverk som stanser ødeleggelser av mer våtmark. Vi lever nå i en tid da fuglebestander og andre arter er presset ut på kanten av stupet og har gått fra å være vanlige arter til å bli enten utryddet i flere regioner, eller blitt svært fåtallig. Utallige rapporter bekrefter fall i fuglebestander (særlig knyttet til kulturlandskap, sjø og våtmark) i Norge siden 1980, så vel som i resten av verden. FOTO: Anders F. Mæland
Lappspove
Lappspoven er blant vaderne som bruker området. Vadefugler trekker ofte langt gjennom året: over land, kyster og åpne havområder. Ugunstig vær for trekk i form av regn og uvær kan presse tusenvis av fugler ned for «nødlanding». Fuglene har også foretrukne fjære- og våtmarksområder de foretrekker å stanse ved for å sikre nødvendig påfyll av næring. Slik benytter de seg av et nettverk av våtmarker. FOTO: Oddvar Heggøy
Agnesodden
Et gammelt flyfoto viser Agnesodden slik området en gang fremstod. Hvor mye marin våtmark som er tapt i Norge har ikke miljømyndighetene tatt seg bryet med å finne ut. Men vi vet det er mye. FOTO: Ukjent