Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Handlingsplan for hubro oppdateres

Handlingsplan for hubro oppdateres

Av Oddvar Heggøy & Paul Shimmings (28.10.2020)

Handlingsplan for hubro ble publisert i 2009, og er kanskje det beste eksempelet vi har på hvor viktig og nyttig en handlingsplan kan være for forvaltningen av en fugleart i Norge. Fylkesmannen i Nordland reviderer handlingsplanen i 2020, og NOF har i den forbindelse oppdatert planens faglige grunnlag.

Hubro ved hekkeplass i Telemark

NOF fikk i 2019 oppdraget med å revidere handlingsplan for hubro. Det oppdaterte faggrunnlaget for handlingsplanen ble ferdigstilt i september 2020. Her er det tatt inn mye ny kunnskap om hubroens biologi og aktuelle påvirkningsfaktorer på den norske bestanden. Iverksatte tiltak er oppsummert, og kursen videre er staket ut med anbefalinger om hvilke tiltak som bør prioriteres i årene som kommer. (Opphavsrett: Børre Østensen) Større bilde

Kraftledninger og hubro

Kraftledninger er en høyst tilstedeværende trussel i norske hubroterritorier, og forblir en av de viktigste påvirkningsfaktorene på bestanden. Omfattende tiltak er gjennomført for å redusere trusselen i kraft av handlingsplan for hubro, men fremdeles er svært mye ugjort. Dette gjelder ikke minst i viktige hubrofylker som Rogaland. Bildet viser hubro som er drept av en kraftledning i Hordaland. (Opphavsrett: Magnus Johan Steinsvåg) Større bilde

Handlingsplan for hubro hadde sin opprinnelige virkeperiode fra 2009 til 2013. En revideringsprosess startet ved utgangen av virkeperioden, men av ulike årsaker er det likevel ikke foretatt justeringer av handlingsplanen etter 2009. I 2019 fikk NOF i oppdrag å revidere handlingsplanen for Fylkesmannen i Nordland. Dette resulterte i et oppdatert faggrunnlag, som ble ferdigstilt i september 2020.

Ny kunnskap om hubrobiologi

Hubro er en art det forskes mye på internasjonalt, og det meste som er verdt å vite om arten ble i 2019 publisert i form av en egen hubromonografi. Utover dette er det gjennom handlingsplanen gjort en del forvaltningsrettet forskning på arten i Norge, og ny kunnskap om bl.a. genetikk, diett, områdebruk og demografi er innhentet. NOF har på bakgrunn av dette gjort en grundig oppdatering av handlingsplanens kapittel som omhandler hubrobiologi. God kunnskap om dette i forvaltningen er essensielt for å kunne iverksette gode og treffsikre tiltak for arten.

Viktige påvirkningsfaktorer

En viktig del av handlingsplanen tar for seg mulige og påviste påvirkningsfaktorer på hubrobestanden. Også her vet vi en god del mer enn vi gjorde i 2009. I forbindelse med handlingsplanrevideringen er det bl.a. innhentet statistikk fra behandlingen av arealsaker tilknyttet hubro fra fylkesmannens miljøvernavdelinger fra hele landet. Vi har også fått en del ny kunnskap om hvordan vindkraftverk påvirker hubro.

Et annet fokus i deler av hubroens norske hekkeområder i handlingsplanperioden har vært påvirkning fra beitedyr som sau. Undersøkelser i Nordland har bl.a. vist at beiting fra sau påvirker antallet av viktige beitedyr som vånd negativt. I flere områder er det også et problem at sau bruker hubroens reirplasser som hvilested.

Andre vurderte påvirkningsfaktorer inkluderer kollisjon og elektrokusjon, byttedyrtilgang, gjengroing, menneskelig forstyrrelse, miljøgifter, etterstrebelse og faunakriminalitet samt interaksjon med andre arter. Et helt nytt kapittel tar for seg mulig påvirkning av klimaendringer og mer ekstremvær.

Iverksatte og prioriterte tiltak

NOF har oppdatert faggrunnlaget med en oppsummering av iverksatte tiltak, hvor den aller største innsatsen er lagt ned for sikring av kraftlinjer for å unngå elektrokusjon (strømoverslag) og kollisjoner. Handlingsplanens viktigste del handler imidlertid om hvilke tiltak som bør prioriteres videre. NOF fremhever her følgende:

  • Videreføre nasjonal kartlegging og overvåking av hubro.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kvalitetssikrer opplysninger om hubrotilhold, og holder oppsyn med reir som en del av sitt generelle oppdrag.
  • Videreføre tiltak for å forhindre elektrokusjon og kollisjoner. Et større fokus på tiltak etterlyses i Rogaland og Hedmark. Man bør i tillegg jobbe for skjerpede krav til nettselskap for å forhindre hubrodød tilknyttet kraftledninger. NOF anbefaler at vindkraft unngås i hubroterritorier, og spesielt i reir- og jaktområder.
  • Tiltak for å redusere gjengroing, inkludert beiting, (lyng-)sviing, tynning og hogst. Instrukser og planer for hvordan slike tiltak bør gjennomføres etterlyses. Samtidig påpekes det at flere statlige tilskuddsordninger for hogst og planting er i konflikt med ivaretakelse av hubro, og bedre samordning etterlyses.
  • Større hensyn til hubro i arealplanlegging. Behov for gode forundersøkelser og at man sørger for å sikre hensyn til hubro tidlig i planprosesser understrekes. NOF etterlyser en nasjonal forvaltningshåndbok for hubro, myntet på arealforvaltere i fylker og kommuner.
  • Hensyn til hubro i skogbruket, med et større fokus på viktige jaktområder.
  • Behov for områdevern, og for begrensninger av menneskelig bruk av eksisterende verneområder der det er kjent tilhold av hubro.
  • Et stort behov for å forhindre forstyrrelser i hekketida. Gode informasjons- og kanaliseringstiltak er her essensielt.
  • Verdien av restaurering av natur, herunder våtmarksrestaurering.
  • God byttedyrforvaltning: aktuelle virkemidler er her å begrense jakt på viktige byttedyrarter i tilbakegang, et hensynsfullt landbruk, forhindre ødeleggelse av våtmark og å ferdigstille viktige forvaltningsverktøy som handlingsplan for sjøfugl. 
  • Behov for ytterligere undersøkelser av miljøgiftbelastning og påvirkning på hubro.

NOF har levert sitt bidrag til Fylkesmannen i Nordland, som nå skal utarbeide det ferdige grunnlaget for en revidering av handlingsplanen før oversendelse til Miljødirektoratet, som sluttfører prosessen. NOFs rapport kan leses i sin helhet her:

NOF-Rapport 2020-04 Status og trusler for hubro i Norge

emneord Emneord: handlingsplan hubro tiltak våtmark