Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Fugler i pleie – hva er lov og hva er ønskelig?

Fugler i pleie – hva er lov og hva er ønskelig?

Av Martin Eggen (08.12.2020)

Dyrevelferdsloven pålegger en hjelpeplikt overfor fugler som er skadet eller hjelpeløse. Men tar du vare på en skadet fugl følger det også plikter og regler. Et offentlig hjelpeapparat mangler i Norge, noe som setter både skadde fugler og de som finner dem i en utfordrende situasjon.

Helge Grønlien

En hubro blir tatt hånd om av Helge Grønlien (t.v.) i NOF avd. Oppland. Helge har i årevis drevet mottak av skadde rovfugler. Nesten 60 % av fuglene kommer på vingene igjen. Jo Heggset fant hubroen skadd på Nordmøre, og måler her vingen for å sjekke kjønnet på fuglen. Målene viste at det var en hann. (Opphavsrett: Marita Sæter) Større bilde

Lunde

En lunde er funnet på stranda, og det er spennende for liten og stor. Slik nærkontakt med ville skapninger kan gi minner for livet. Men hvordan man best kan hjelpe er ikke alltid så lett å finne ut av. Kontakt nærmeste distrikskontor i Mattilsynet og veterinær dersom du tar inn fuglen for rehabilitering. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Fugler finnes nesten over alt, og flere arter har høy naturlig dødelighet. Ikke alle fugler klarer seg, og oftest er dødeligheten høy det første året. NOF har tidligere advart mot å ta med seg fugleunger hjem, da foreldrene som oftest er i nærheten og er de som kan gi fugleungene den nødvendige maten, pleien og beskyttelsen små unger trenger.

I den moderne verden er fuglene utsatt for mange ekstra farer som mennesket er skyld i. Vinduer fører til en brå død for millioner av fugler verden over. Katter skader og dreper også et høyt antall fugler. Andre igjen blir påkjørt. Da er det fint å kunne hjelpe og lindre.

Dyrevelferdsloven pålegger deg å hjelpe

Dyrevelferdsloven inneholder en hjelpeplikt (§ 4), der det står: Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Leser man videre i samme lov gjøres det klart at dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme.

Finner man en skadet fugl, vil mange ta den inn for å gi den hjelp. § 6 handler om kompetanse og ansvar: Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører. Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Viltloven og viltforskriften – når fugler tas inn for rehabilitering

Det er et generelt forbud mot å holde vilt i fangenskap, jf. § 7 i viltloven: Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Viltforskriften, som tredde i kraft 1. april 2020, sier noe om når det er lov å holde fugler i fangenskap for å rehabilitere og hjelpe. § 2-10 handler om ivaretakelse av vilt for rehabilitering. Her står det: Enhver som treffer på vilt som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret på stedet i samsvar med bestemmelsene om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven. Videre: Sykt eller skadd vilt kan ivaretas for rehabilitering, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær. Det står også at Mattilsynet skal varsles dersom man har fugler eller dyr i forpleining, og at de kan bestemme hvordan ivaretakelsen skal skje, og eventuelt beslutte at viltet skal avlives.

Formuleringen "kort tid" gjør at det må utvises noe skjønn. Med skader som kan leges på kort tid menes f.eks. små sår, skader, midlertidig utsultet/dehydrert o.l. Dette kan f.eks være ugle i skorstein, dyr som har sittet fast i gjerde m.m. Best mulig pleie i samråd med veterinær skal sikres. Enkelte ganger kan det være nok å gi en småfugl som har hatt et ublidt møte med et vindu en kort stund med beskyttet ro før den kan fly av gårde. Fugler som ikke igjen kan bli flyvedyktige skal ikke holdes for rehabilitering, men avlives. Er det ønske om å gjøre unntak for spesielt truede arter må det søkes særskilt om dette etter viltforskriften § 2-2. Når man tar kontakt med Mattilsynet er det nærmeste distrikt der du bor som skal ha beskjed. En utfordring, mest på pattedyr, er at dyreunger tas hånd om og tilvennes mennesker som kjæledyr. Det er uttrykkelig forbudt i viltforskriften §  4-2 å holde vilt som kjæledyr. Så ved all midlertidig ivaretakelse bør menneskelig kontakt begrenses mest mulig.

Manglende oppfølging fra det offentlige

Som vi har sett, setter lovverket krav til riktig kompetanse. En skadet og/eller utmattet fugl bør behandles best mulig av kompetente folk. Dette er en viktig «rettsikkerhet» fugler har, og støttes også av lovens formålsparagraf (§ 1), der det står at formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. For fuglen er det viktig at den ikke sulter og lider unødvendig, selv om alt er gjort i beste mening.

NOF etterspør hvordan dette skal sikres. Stell av ville fugler må bygge på høyt kunnskapsnivå opparbeidet over mange år, også artsspesifikk kunnskap. Noen fugler spiser bare insekter. Andre fugler som har havnet på avveier, som vinddrevne alkefugler, kan hjelpes ved å fraktes til  sjøen, men har ofte en forutgående kondisjonssvikt. En god helsesjekk bør derfor være første punkt. En vektmåling for å vurdere tilstand opp mot normal vekt gir en god pekepinn på kondisjon.

Veterinærer har noe basiskunnskap også om fugl, men mangler ofte spesifikk erfaring rundt rehabilitering av vilt. Vi stiller oss undrende til at et godt lovverk ikke er tilstrekkelig fulgt opp av et regionsvis hjelpeapparat i regi av det offentlige. Hjelpesentre for skadet vilt kan være en vei å gå. Ofte havner man i en umulig situasjon når man kommer over skadde fugler, fordi man er pliktig å hjelpe, men ikke vet hvordan man skal få sikret god hjelp. Også arter med lav reproduksjon og normal lav voksendødelighet rammes av ulykke. Hvert år blir det registrert et tresifret antall skadde rovfugler og ugler i Norge. Mange flere kunne ha være reddet, men dessverre ser vi mange tilfeller av at fugler blir ukritisk avlivet med loven i hånda på grunn av feiltolking. Et grelt eksempel er det når ellers helt friske ørner som har overfylt kroa og ikke greier å komme på vingene på grunn av overlast, faktisk blir avlivet. Det kan ikke aksepteres.

emneord Emneord: fuglevern rehailitering rovfugler skade