Hopp til hovedinnhold

Internasjonalt:

Fugler gir håp selv om Aichi-målene ikke er nådd

BirdLife International har nylig publisert en rapport som viser at måloppnåelsen er svak for de såkalte Aichi-målene som tok sikte på å bevare det biologiske mangfoldet. Selv om dette er svært skuffende, så vises det også til viktige tiltak som er gjennomført og som gir håp for framtida.

Av Magne Myklebust

Publisert 01.10.2020

I 2010 ble politikere fra alle medlemslandene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) enige om en ny, tiårig plan for bevaring av det biologiske mangfoldet. Planen består av 20 delmål, som kalles Aichi-målene (Aichi Biodiversity Targets). Partslandene skulle i perioden 2011–2020 jobbe for å oppnå delmålene.

BirdLifes Internationals nye rapport «Birds and Biodiversity Targets» er en oppsummering av data fra fugleovervåking for å undersøke om man har nådd de ulike Aichi-målene. Rapporten må sies å være dyster lesning hva angår måloppnåelse. Av de 20 målene er 18 vurdert som relevante for fugler, og for samtlige 18 er ikke målene nådd. Med andre ord har ikke partslandene gjort den jobben de ble enige om å gjøre i år 2010. Dette er naturligvis svært skuffende, men samtidig er det viktig at man lærer av sine feil og tar grep rundt å nå nye mål. Neste år møtes partslandene i CBD for å bli enige om nye mål som skal erstatte Aichi-målene. Det er avgjørende at Norge og andre partsland ikke lar denne muligheten fordufte når vi nå går inn i natur-restaureringens tiår.

Lys i enden av tunnelen?

BirdLife International peker på flere viktige tiltak som er gjennomført i perioden 2011–2020 til tross for manglende måloppnåelse:

  • Bevaringsarbeid har forhindret utryddelse av 48 arter, og har i betydelig grad forsinket hastigheten arter nærmer seg utryddelse på.
  • Stadig flere IBA-områder har blitt formelt vernet – fra 38 til 44 % av områdene.
  • Bifangst av albatrosser i sør-afrikanske fiskerier er nærmest eliminert grunnet aktive tiltak.
  • Lokalsamfunn engasjerer seg i større grad for å forhindre jakt og fangst som ikke er bærekraftig, f.eks. fanges det ikke lenger 100 000 amurfalker i Nagaland i India hvert år.

Mange av fugleverntiltakene viser at det nytter, og dette er i følge BirdLife International med på å gi håp for framtida.

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken er klar i sin tale på hva Norge og verden trenger for å ta våre på naturmangfoldet: «Vi trenger politikere som har evne og vilje til å ta vare på naturmangfoldet, framfor kun å prioritere kortsiktig vekst-tenkning og utbygging av natur. Mer enn noensinne trenger vi en naturvernminister! En som verner vår viktigste natur, sørger for at formelt vernede områder fullt og helt respekteres og som gir oss en plan- og bygningslov som stanser irreversible inngrep i våtmarker, fjærer og annen umistelig natur. Det har alle artene vi deler kloden med og fremtidige generasjoner som skal arve naturen, fortjent.»

Les mer:

Hogst i hekketid
BirdLife International konkluderer med at skogbruk, jordbruk og fiskerier i stor grad fortsatt ikke drives på en bærekraftig måte på global basis, og at de er betydelige faktorer i artstap samt tap og forringelse av leveområder. Bildet er fra hogst i hekketid i Lierne, Trøndelag i juni 2007. FOTO: Magne Myklebust
Amurfalk
Den flotte amurfalken ble tidligere fanget i enorme antall i Nagaland i India. Informasjon til lokalbefolkning om at arten ble truet av fangsten har sammen med aktive tiltak bidratt til at fangsten har opphørt. FOTO: Kjetil Schjølberg