Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

BirdLife Norge og Bondelaget samarbeider for fuglene

Fugler spiller en viktig rolle i jordbrukslandskapet, og er indikatorarter på det øvrige naturmangfoldet. BirdLife Norge og Norges Bondelag har nå laget en veileder med praktiske tips til hvordan bonden kan ta vare på fugler og naturmangfold i jordbrukets kulturlandskap.

Av Martin Eggen

Publisert 07.04.2022

Siden årtusenskiftet har godt over en tredjedel av alle fugler i jordbrukets kulturlandskap i Norge blitt borte. Artene som sliter mest er bakkehekkende fugler som vipe, storspove og sanglerke. Fuglene påvirkes av mange ulike faktorer, både i og utenfor landets grenser, men en god hekkesuksess er avgjørende for å snu negative bestandstrender og sikre et rikt naturmangfold i jordbruksland. Det er også dette vi har størst mulighet til å påvirke. 

Flere steder blir det gjort en uvurderlig innsats for fuglene, ikke minst med tiltak rettet mot vipe. Mange steder er vipa blitt svært fåtallig, og flere steder har den forsvunnet helt. Nasjonalt er den kritisk truet. Denne veilederen gir en rekke anvendelige og praktiske tips til hvordan man kan snu den negative trenden, påpeker generalsekretær i BirdLife Norge, Kjetil Aa. Solbakken. 

Fuglene bidrar til mangfold

Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere bærekraftig og sunn mat. Samtidig spiller jordbruket en viktig rolle for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Jordbrukslandskapet ligger ofte i de mest frodige områdene av Norge og er svært artsrikt. Landskapet består av en mosaikk av åker og eng, kantsoner, slåttemark, innmarksbeiter, utmarksbeiter, seterlandskap, dammer, bekker, bygninger, gjerder, steinrøys, driftsveier m.m. Dette gir et mangfold av levesteder for planter, sopp, insekter, pattedyr og fugler.

Tradisjonelt har et mangfoldig jordbruk og høy grad av lokal ressursutnyttelse skapt muligheter for et rikt fugleliv tilknyttet jordbruksdriften. 

Mange bønder setter stor pris på fugler og naturmangfold på eiendommen sin, og mange legger til rette for dem, sier Gunnar Alstad, leder Miljø og bærekraftsutvalget i Norges Bondelag.

Gårdbrukere kan gjøre en innsats for fuglene

Mange av artene har få eller ingen alternative leveområder enn det landskapet bonden skaper. Dette gjelder for flere av de bakkehekkende fuglene som holder til i jordbrukslandskapet. 

- Jordbruksarealet er svært artsrikt. Trolig holder over 25 prosent av artene som finnes i Norge til her. Landbruket har ansvar for at matproduksjonen drives på en måte som ivaretar artsmangfoldet, mener Gunnar Alstad.

Forskning viser at de klart viktigste årsakene til jordbruksfuglenes tilbakegang er enten nedleggelse eller intensivering av jordbruksdrift. Nedleggelse fører som oftest til at arealene gror igjen med skog. For de bakkehekkende fugleartene betyr det at arealet går tapt som leveområde. Intensivering av jordbruksdrifta gjør at landskapet blir mer ensidig og mangler mange av de kvalitetene som fugler trenger. Men her kan den enkelte bonde gjøre små og større forbedringer som øker fuglenes hekkesuksess.

Endret arealbruk i jordbrukslandskapet har vist seg å ha en klart større påvirkning på fuglebestandene enn andre faktorer, som f.eks. vær og predasjon. I Norge har vi over tid hatt en kraftig nedgang i antall bruk samtidig som jordbruksarealet opprettholdes. Dette gjenspeiler en utvikling hvor jordbruksforetakene i snitt driver større arealer.

Kjetil Aa. Solbakken i BirdLife Norge har sett utvikingen gjennom mange år: - Det er færre fuktige områder og færre blomster som tiltrekker insekter - dermed svekkes næringsgrunnlaget for fuglene. Og da blir det færre fugler. Jeg tror mange bønder svært gjerne vil ha disse artene på eiendommen sin. De er på mange vis en del av identiteten i det norske landbruket. Å redde de truede fuglene er mulig, men man må gjøre de riktige grepene. 

Tar man vare på fuglene, tar man vare på naturmangfoldet

Fugler er indikatorarter, og deres bestandsutvikling gjenspeiler ofte mer generelle trender for naturmangfold. En rekke studier har vist at tapet av natur tilknyttet jordbrukslandskapet også har stor betydning for bonden og evnen til å produsere mat. Pollinerende insekter er for eksempel uunnværlige for produksjon av frukt, bær og rødkløver. Jordlevende organismer bidrar til nedbryting og struktur i jorda, og en rekke arter har viktige funksjoner for å kontrollere bestander av skadedyr. I tillegg til fuglenes egenverdi, er deres tilstedeværelse og trivsel i jordbrukslandskapet også en indikasjon på økosystem i balanse. Denne balansen er i det lange løp en forutsetning for mye av verdens matproduksjon. 

- Vi er glade for å ha laget denne veilederen sammen med BirdLife Norge. Heftet gir mye kunnskap og har nyttige tips til hvordan bønder kan ta vare på de bakkeheddende fuglene i jordbrukslandskapet. Når mange bønder gjør store og små miljøtiltak i drifta si, vil det i sum gi store forbedringer for fuglene, sier Gunnar Alstad, leder Miljø og bærekraftsutvalget i Norges Bondelag.

Skal man snu den alvorlige utviklingen for fuglene i jordbrukslandskapet, må en rekke faktorer endres. Det må lønne seg å ha beitedyr spredt ute i landskapet, holde landskapet i hevd og sikre en nødvendig andel natur i landskapet. Den nye veilederen gir konkrete tips til hvordan man kan kombinere matproduksjon og naturmangfold.

Fugler i jordbrukslandskapet – Hvordan ta vare på de bakkehekkende artene

vipe
På få tiår har vipa gått fra å være en vanlig og utbredt art i jordbrukslandskapet til å bli kritisk truet i Norge. Den er et godt eksempel på en art som har dratt nytte av jordbrukets kulturlandskap. Men det er visse suksessfaktorer som må være på plass dersom vipa skal lykkes med en vellykket hekking. Den nye veilederen gir deg mange konkrete tips til hvordan vipa kan hjelpes. FOTO: Arnt Kvinnesland
buskskvett
Buskskvetten er en vanlig spurvefugl over det meste av landet, men den er sjelden nord i Nordland samt i Troms og Finnmark. En betydelig bestandsnedgang er dokumentert i jordbrukslandskapet, og arten ser ut til å ha forsvunnet fra en rekke lokaliteter hvor den tidligere var vanlig i Sør-Norge. FOTO: Terje Kolaas