Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Nær en halvering av fugleantallet i kulturlandskapet

Data fra Miljødirektoratet viser at 45 % av alle fugler tilknyttet det norske kulturlandskapet har forsvunnet siden årtusenskiftet. Bakkehekkende arter er blant dem som sliter mest – vipe, svarthalespove og åkerrikse er kritisk truet (CR) og storspove er sterkt truet (EN). Nå ber BirdLife Norge om et møte med miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som har det øverste ansvaret for truet natur.

Av Martin Eggen

Publisert 14.12.2023

I 2019 satte Klima- og miljødepartementet (KLD) av penger til et kunnskapsgrunnlag om utfordringene for fugler i jordbrukslandskapet, og Miljødirektoratet om å få utredet aktuelle påvirkningsfaktorer og mulige tiltak for å bedre situasjonen. Den faglige vurderingen ble gjennomført av BirdLife Norge, og resultatene er publisert i rapporten «Tiltak for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet».

Manglende engasjement

BirdLife Norge hadde håpet dette var begynnelsen på en lengre prosess med oppfølging fra sentrale miljømyndigheter for aktuelle fuglearter. Dette har dessverre så langt uteblitt. Politikk for å snu en negativ utvikling har i stor grad manglet. 

Naturmangfoldloven gir KLD plikt til å vurdere tiltak for spesielt truet natur, som å vedta nye verneområder, endre lovverk, opprette nye forskrifter eller lage handlingsplaner. 62 fuglearter i Norge er truet og trenger slik oppfølging, ikke minst artene tilknyttet jordbruksdrift. Utviklingen går likevel i gal retning, noe tallene fra Miljødirektoratet og utviklingen i rødlistestatus viser. Det går fra nær truet, til sårbar og de mer alvorlige kategoriene på Rødlista for arter. 

Årsakene er, som rapporten viser, sammensatt, men mange av tiltakene for fuglene kan og må gjøres her i Norge. Viktige årsaker til tilbakegangen er et mindre variert jordbruk, tap av restarealer, omfattende drenering, endringer i grasproduksjon og dyrkingsformer, større og mer effektive maskiner, bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel samt redusert brakklegging. 

Store muligheter for forbedringer

Geir Jørgensen fra Rødt spurte i 2022 daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide om hva som blir gjort for å snu den negative utviklingen. Etter det BirdLife Norge kan se kom det ikke løfter om konkrete, nye tiltak fra regjeringen i svaret. Politikken matcher ikke nasjonale miljømål, og i mellomtiden forsvinner fuglene. Et nasjonalt miljømål er å forbedre forholdene for rødlistede arter. Når dette ikke skjer er det alvorlig, også fordi fugler er gode indikatorer på miljøtilstanden generelt. 

BirdLife Norge og Bondelaget har laget en veileder for hva gårdbrukere selv kan gjøre. Det er vel og bra, men vi trenger engasjement fra staten. BirdLife Norge har tatt til orde for en handlingsplan for fugler i jordbrukslandskapet. Oppskriften for en slik handlingsplan ligger allerede klart i rapporten vår. Siden fuglene i jordbrukslandskapet blir så påvirket av areal- og driftsendringer, bør det være gode sjanser for å snu utviklingen for fallende fuglebestander. 

 

BirdLife Norges henvendelse om fugler i jordbrukslandskapet

Storspove
Storspove har også blitt en truet art! Den er plassert i kategorien sterkt truet (EN) på den norske rødlista. For å snu utviklingen må det skje endringer i driftsformene i det norske landbruket. FOTO: Torborg Berge
Sanglerke
Sanglerka jubler gjerne høyt i sky, men kan også synge sittende på bakken slik som fuglen på bildet. Arten har i likhet med mange andre fuglearter tilknyttet kulturlandskapet blitt rødlistet i Norge. FOTO: Arnt Kvinnesland