BirdLife Aust-Agder

At det hekker fiskemåker i Nidelva er vanlig. Det er for eksempel en koloni ved den gamle Blakstadbrua der 40-80 unger klekkes i et godt år, men paret på den lille holmen lenger oppe var ukjent for oss andre. Christine kjente dem likevel godt fordi hun har fulgt med dem fra hjemmekontoret sitt. Da hun kontaktet meg var ungene klekket bare to-tre dager tidligere. Derfra hadde hun altså også sett vannet stige faretruende raskt det siste døgnet slik at det bare var en halvmeters høyde igjen. Vi var begge usikre på om måkeungene ville overleve om de ble tatt av strømmen, så jeg ba henne si i fra om vannet steg ytterligere og ga henne nummeret til mer måkekyndige folk i foreninga. En e-post ble sendt til Jan Helge Kjøstvedt og Tor Magne Stalleland for å høre hva de mente kunne og burde gjøres.

Da jeg dagen etter fikk melding om at vannet hadde steget altfor raskt og at måkeungene nå "sto til knes" i vann, greide jeg ikke holde meg og hev meg på mopeden for å reise hjem og gjøre klar for ekspedisjon. En sjåfør ble kalt inn og kano, vester, årer og hover ble lesset på hengeren. Av og til kan vi kanskje hjelpe naturen litt? På telefon kunne Christine fortelle at strømmen var sterk, og før vi rakk å legge i vei måtte den ene ungen gi etter for kreftene. I løpet av den halvtimes lange kjøreturen fikk vi vite at den andre også var i fri flyt. Vi fortsatte likevel opp for å se om de kanskje kunne gjenfinnes og berges opp på en knaus slik at foreldrene kunne finne dem.

Vel framme kunne Tor Magne Stalleland, som jeg hadde ringt før jeg reiste, fortelle at ungene hadde greid å komme seg inn til bredden på den andre siden av elva. Vi kunne se foreldrene kretse rundt området, lande og bevege seg inn blant siv og busker. Faren var over. Vi var lettet alle fire, Tor Magne, Christine, sjåføren min og jeg, og vi var alle blitt litt klokere med hensyn til hva en liten måkeunge er i stand til. Beina hadde nemlig gått som propeller da de ble tatt av strømmen, og å redde seg i land var ingen kunst for dem! Kanoen ble derfor liggende der den lå! Det er jo som regel slik: Naturen ordner opp selv!

At hjelp var unødvendig ble understreket seinere på kvelden da jeg fikk følgende melding fra Christine: "Tro det eller ei, hele måkefamilien er samlet på skjæret igjen!" Jammen hadde de greid å svømme delvis motstrøms tilbake! En lykkelig slutt altså, og noen litt klokere fuglekikkere! I tillegg er nok et hekkende fiskemåkepar registrert i foreningas prosjekt for kartlegging av innlandshekkende måker. Hvordan gikk det så med måkeungene? De sto iallfall fremdeles på skjæret 10. juni - med vann til langt oppover beina!