BirdLife Aust-Agder

Samme hvor tidlig man står opp for å komme seg på ringmerkinga til Jan Michaelsen, har han som regel vært der ei stund før nestemann dukker opp. Denne dagen hadde han bare selskap av ei kattugle i lommelyktlyset da han gjorde seg klar for dagens dont. Den første stunda ble det blant annet spilt rødstrupesang, men disse var det langt færre av enn man kunne forvente, bare 16 i tallet fram til vi avsluttet rett før kl. 10. Fuglekongene var det litt flere av, nemlig 20, og gjerdesmettene inntok tredjeplassen med sine 7 individer.

Merkinga begynte i mørket, og med grålysninga kom vi flere til plassen. Termoskaffe og nistefrokost ble nytt og fuglepraten gikk mens vi så på småfuglene som fløy inn i maskene på de nærmeste mistnettene med jevne mellomrom. Fuglene ble alle forsiktig løsnet og merket før de ble sluppet avgåde igjen. Noen tok en æresrunde som fort ble til strafferunde da de gikk i nettet nok en gang. Etter ei stund med de samme artene lurte Jan på om ikke vi like godt skulle gå over til å spille litt gulbrynsanger, og han fikk unisont bifall fra forsamlinga! Svært få av oss hadde sett eller hørt denne sjeldenheten så langt i år!

Gulbrynsangeren lot seg dessverre ikke lokke, så vi fortsatte å plukke og merke de mer vanlige. En gjeng granmeis ga avveksling fra de lettplukkete rødstrupene og de mer krevende gjerdesmettene. Disse siste fikk Espen Sundet Nilsen og Jan jobbe med i fred. De andre kunne vi mer uerfarne hjelpe til med. Noen fugler ordnet opp selv. En gransanger hadde seg for eksempel en hvil i nettet før den fløy tilbake til ei furu like ved. En kjøttmeis forsøkte å hjelpe løs to kameratet som hadde latt seg lure før den ga opp og lot ringmerkerne gjøre jobben.

Innimellom slagene var vi tre som brukte teleskopene, for vi hadde håp om at dagen også kunne gi et fint rovfugltrekk. En spurvehauk og en dvergfalk var unntakene i løpet av de 3-4 timene, for ellers var det ingenting å se verken over fjord eller hei. På Kristiansandssida av fjorden kunne vi skimte noen vadere på et skjær, men de var for langt borte til å la seg identifisere. Ærfugler og silender svømte og fløy over fjorden, og en brunnakke lot seg også beundre på vannet i det fjerne. 15 låvesvaler ga litt variasjon, men ellers var det uvanlig stille over og foran oss. Nedenfor og bak oss var de likevel fortsatt liv, og grønnsisiker og bjørkefinker supplerte artslista, selv om de ikke ville gå i fella og få ring. Svartspett, grønnspett, flaggspett og dvergspett ble også krysset av.

En fin morgen og formiddag under høstsola begynte å nærme seg slutten og følget begynte å bryte opp. Vi to som fremdeles sto med teleskopene hadde likevel ikke lyst til å gå tilbake til de som var samlet rundt Jans rinmerkingsbenk under trærne, for det er jo ofte da det skjer. "Noen får gjøre blemma", sa til slutt Kjell Klungland, tok teleskopet under armen og rakk knapt å snu seg mot Jan Helge Kjøstvedt som var på vei ut for å hente sitt, før undertegnede så noe blått komme farende lavt over vannet inn mellom holmene. "Isfugl!" Den suste bort til et lite skjær. Det lyste i rødt bryst noen sekunder før den lettet igjen og forsvant innover og rundt odden. Undertegnede rakk såvidt å fyre av et par bilder i riktig retning, og de to andre rakk akkurat ikke å få øye på den før den var borte. 

Et søk i området førte ikke noe med seg, og uten erfaring med arten er er det lett å begynne å tvile. Mens vi speidet langs bryggene måtte derfor bildene sjekkes. På det første var det bare skjær, vann og det som måtte være skyggen av fuglen i vannet. Så nære! Tenk den første isfuglen man har sett, og så ikke få bilde! På det andre kunne man også se skyggen av fuglen på vannflata. Og vent! Helt oppe var det noe blått. Og jammen: helt øverst i bildekanten satt den - kornete og uklar, men umiskjennelig. Den første isfuglen for denne fuglekikkeren og den første registrert på lokaliteten!

En uventet gjest ble altså høydepunktet på dagen, men en ringmerkingsøkt med Jan Michaelsen ga uansett oss alle en flott stund med hyggelige fuglevennner og nærmøter med våre minste fugler. Å holde en fuglekonge burde alle unne seg! Vi håper det ikke blir lenge til neste gang Jan inviterer!