BirdLife Nordland

Gjennom vassressursloven skal man sikre en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av vassdrag og grunt vann. Våtmarksområder som elvedeltaer er en del av et «vassdrag», og skal derfor ha et direkte vern gjennom lovverket. I praksis skjer det motsatte. Nedbyggingen av norske elvedelta er godt dokumentert og kjent, både gjennom miljøforvaltningens egen informasjon og gjennom elvedatabasen.no. Betydningen for fugler fra store områder blir ofte vektlagt, og områdene har dermed enorm betydning også utover sitt eget areal. Vannforskriftens § 11 setter også klare krav om at inngrep i et vannområde, herunder sjø, skal være absolutt nødvendig og må grunngis spesifikt.

I mange deler av landet har presset på strandsona vært enormt i mange år, ikke minst rundt Oslofjorden og på Sørlandet. Boliger og hytter endrer landskapet og ødelegger natur. I nord er det færre folk, men de tiltrekkes av sjøutsikt ved en ofte smal kyststripe. I Nord-Norge bor ni av ti mindre enn fire kilometer fra sjøen. Hyttebygging, næringsbygg og småbåthavner kommer i tillegg, og spiser opp strandsona bit for bit.

Som planmyndighet er kommunene gitt store muligheter til å bygge i strandsona gjennom sine arealplaner. Enkelte steder gjennomføres dette forsvarlig og forsiktig, og man tar hensyn til dem som bor der allerede – floraen, insektene, fuglene og dyrene. Omtanke må man også ha for allmenne interesser som friluftsliv og fri ferdsel. Mange bor nært kysten nettopp for å kunne oppleve tjelden i fjæra og nordavinden som rusker i håret.

Om sommeren søker ekstra mange til strand, fjære og svaberg. Det må de ha rett til også i fremtiden. At det tusser små måkeunger rundt og at ternene, sommergjestene fra Antarktis, ruger egg ute på holmen, gjør sameksistensen allerede sårbar. Det betyr at vi mennesker må ta hensyn og forstyrre minst mulig. Naturen er først og fremst et levested for et mylder av naturmangfold, og sommeren er en ekstra sårbar tid.

Gardsosen et gruntvannsområde nordvest for Svolvær, delvis med mudderbunn. Slike områder er de aller viktigste naturområdene vi har – for folk, for fugler, dyr og annet naturmangfold. Undersøkelser har avdekket at Gardsosen er et spesielt viktig naturområde, selv innenfor disse rammene. Nyere tiltak for å begrense tidligere forurensning har bare økt områdets verdi, noe det tydeligvis ikke er tatt høyde for i nyere behandlinger av de gamle planene om utfyllinger. Vannkvaliteten er betydelig forbedret, og siste årene er det observert hoppende sjøørret, laks samt saltvannfisk som sei og torsk. For fuglene har området en umistelig funksjon, ikke minst for arter som spiser småfisk og finner næring på bløtbunn, blant annet de nær truede og truede fugleartene fiskemåke, tjeld og makrellterne.

Om våren ligger fuglene i osen og venter på at vannene lengre inn skal bli isfrie, og da kan man blant annet oppleve den karismatiske smålommen ved Gardsosen, sammen med en rekke ulike andefugler. Som indikatorer på annet naturmangfold bærer fuglene et tydelig bud om Gardsosen som natur vi ikke har råd til å miste. Nedgang i tilgjengelige leveområder er ensbetydende med fortsatt nedgang i fuglebestandene. 40 prosent av fugleartene i Norge står på rødlista, lista over arter truet av utryddelse dersom vi ikke snur den negative trenden.  

Alle har rett på strandsona, og alle skal trives. Boligbygging og andre tekniske inngrep og aktiviteter i strandsona øker konfliktene mellom ulike grupper mennesker, de som eier og de som nyter naturen. Planene om å ødelegge Gardsosen må stanses umiddelbart.