Organisasjonen:

Verdens fuglebestander minker

I følge rapporten «Living Planet 2016» fra Verdens naturfond (WWF) har utviklingen for verdens ville dyr og fugler i perioden 1970–2016 vært dramatisk negativ. Den viser at verden mister 2 % av verdens dyrebestander, inkludert fugler, hvert år. I følge naturvernorganisasjonen er over halvparten av verdens fugle- og dyreliv forsvunnet etter 1970 (individer, ikke arter). Lignende rapporter fra Birdlife International avslører også urovekkende tall. Tap av gunstige leveområder er en hovedfaktor i denne utviklingen, men trekkfuglene møter også farer i form av blant annet ulovlig fangst på sine trekkruter.

For fuglelivet i Norge er bildet mer sammensatt. Mens mange arter i skog klarer seg bra, ser vi en urovekkende bestandsnedgang hos sjøfugler og arter tilknyttet jordbruksareal og kulturmark. Drenering og ødeleggelse av våtmark skaper utfordringer for både lokale hekkefugler og trekkfugler.

Naturrestaurering i fokus

Behovet for en balansert utvikling mellom sunne økosystem og menneskets velferd understrekes i årets markering av Verdens trekkfugldag. Som mennesker deler vi planeten med en mengde av planter og dyr, som alle er avhengige av de samme begrensede ressursene. Siden trekkfuglen farter over store avstander og påvirkes av en rekke miljøfaktorer gjennom året, er de spesielt velegnet som naturens alarmklokker. Dette er alarmklokker det er vel verdt å lytte til.

Naturen gir oss verdier på utallige måter. Når den utarmes, svekkes vårt eget livsgrunnlag. Problemene trekkfuglene våre møter representerer menneskehetens sårbarhet. Dersom vår suksess skal fortsette må vi i større grad spille på lag med naturen, for eksempel bevare mer restareal i tilknytning til jordbruksdrift, og reparere svekkede økosystem. Dette synker sakte inn hos myndigheter og politikere. Gjennom FNs Biomangfoldkonvensjon er det bestemt at vi skal restaurere 15 % av all ødelagt natur innen 2020, og økosystemtjenester er det nye moteordet i forvaltningen.

Det er klokt, men fokuset og tempoet på restaurering og vern må økes. Menneskene som lever i Norge i dag står i en særstilling, både historisk og materielt. Alt ligger til rette for at vi i Norge kan ta en ledende rolle i arbeidet med å snu en negativ trend for mange trekkfuglbestander. De siste hundre årene har vi redusert fattigdomsproblemer, analfabetisme og spredningen av alvorlige sykdommer. Mye har blitt bedre. Nå er tiden kommet for å lansere de store planene for bevaring av grunnlaget for vår eksistens, nemlig naturen.

… suksesshistoriene finnes!
Til sammen hekker det mellom 29 og 55 millioner par fugler i Norge, og i tillegg over tre millioner par fugler på Svalbard og Jan Mayen, fordelt på rundt 255 arter. NOFs rapport med bestandsestimater (2015) gir en god oversikt over tilstanden for norske hekkefugler. 

Rapporten viser en økning i bestandene hos 37 arter (15 %). Positive bestandstrender kan være en følge av målrettede bevaringstiltak, som hos dverggås og trane. Men økningen kommer vel så ofte av at menneskelig påvirkning favoriserer en del fugler som klarer å tilpasse seg måten f. eks. skogdrift (inkludert treslagsskiftet/plantasjeskog) og jordbruk drives i dag. Når bestander av (vanlige) arter øker kan det være et tegn på ytterligere ensretting av naturmiljø og økt utbredele av landskap med monokultur. Et varmere og endret klima kan også spille inn. Grågås, munk, gransanger og nøttekråke er blant artene i fremgang. 

For 57 fuglearter (22 %) er bestandene i tilbakegang, og for noen er denne nedgangen betydelig. Spesielt for enkelte vadefuglarter og flere av sjøfuglartene er situasjonen bekymringsfull. Brushane, lomvi og krykkje er blant de mest truede artene. Det er også dokumentert tydelig tilbakegang i bestandene hos flere arter tilknyttet kulturlandskapet, blant annet vipe og storspove. Tre arter (hauksanger, hortulan og vierspurv) ser ut til å kunne forsvinne som hekkefugler i løpet av den kommende tiårsperioden.

For 88 av artene (34 %) som hekker i Norge er bestandsutviklingen ikke kjent eller usikker. Det finnes trenddata for flere av disse artene, men dataene er ikke entydige nok til å kunne si noe sikkert om bestandsutviklingen. For 20 arter (8 %) er det store svingninger i antall hekkende par i landet. Flere av disse fuglearter er frøspisende, men en del er også smågnagerspesialister.

Naturkontakt