Hopp til hovedinnhold

Prosjekter:

Horndykkeren holder stand i Fauske og Saltdal i Nordland

NOF har gjennomført tellinger av horndykker ved 33 aktuelle lokaliteter i Fauske og Saltdal kommune sommeren 2020. Med dette er kunnskapsgrunnlaget på horndykker i store deler av de tradisjonelt gunstige regionene for arten i Nordland oppdatert i løpet av de siste fire årene.

Av Martin Eggen

Publisert 16.09.2020

Overvåkingen av horndykkere i Nordland har lange tradisjoner, da Nordland er ett av de viktigste fylkene for arten. Et begrenset overvåkingsopplegg ble gjennomført sør i fylket fram til 2013, og en kartlegging ble gjennomført i Lofoten i 2016–2017. En kartlegging i Bodø kommune i 2013 og igjen i 2018 gir oss en fersk status også for dette området, som inkluderer gamle Skjerstad kommune. NOF gjennomførte også tellinger av horndykker ved aktuelle lokaliteter i Tysfjord, Hamarøy, Hadsel, Sortland, Øksnes, Bø og Andøy vår og sommer i 2019. 

En ny rapport gir en statusoversikt over den nåværende bestandssituasjonen for horndykker i Fauske og Saltdal i 2020, inkl. lokalitetenes tilstand og tidligere registeringer. Nyere data har manglet fra disse to kommunene, selv om enkelte av de mest tradisjonelle hekkeplassene regelmessig blir besøkt av ornitologer.

De fire områdene kartlagt i Nordland de siste årene (se rapporter nederst i nettsak) har en estimert bestand på 213-237 par. I 2015 estimerte NOF den totale bestanden i Norge til 650-750 par.  

Bestand i Fauske

Det ble funnet 18 par horndykkere i Fauske fordelt på sju lokaliteter i 2020. Vallvatnet, Kvitblikkvatnet og Gråurvatn er de tre lokalitetene i kommunen som må regnes som de sikreste og mest betydninsfulle hekkeplassene. 

NOF har estimert bestanden i kommunen til 20–22 par med bakgrunn i flere egnede hekkelokaliteter i Valnesfjordvatnet, og fordi det kan ha vært andre lokaliteter som er oversett tidligere og i 2020. 

Fjeldså (1980) lister opp hekkelokaliteter rundt Kosmo og «tilfeldig lengre inn i Valnesfjorden», samt Kvitblikkvatnet og Vallvatnet. Totalt mener han bestanden i Fauske da lå på 10–15 par. Tar man utgangspunkt i disse registreringene kan horndykkerbestanden ha økt noe i dette området, men vi regner det som sannsynlig at ny kunnskap om enkeltlokaliteter og grundigere tellinger er den viktigste årsaken til differansen opp mot det nye estimatet på 20–22 par. 

Bestand i Saltdal

I Saltdal fant vi kun horndykker hekkende ved Fiskvågvatnet rett utenfor Rognan. Her var det sju par. Fjeldså (1980) nevner kun to «sikre» lokaliteter for horndykker i Saltdal, nemlig Fiskvågvatnet og en hekkeplass ved Russånes. Vi regner med at det er Gunhildvatnet han da referer til. Han oppgir at det til sammen hekker seks par horndykkere ved de to lokalitetene. Dette kan tyde på at det aldri har vært mer enn ett eller noen få par ved Russånes, siden Fiskvågvatnet i lengre tid har vært kjent for å være en lokalitet med flere par, normalt mellom 4–6 par rundt 1980. 

På bakgrunn av mulige hekkepar ved enkelte vann utenom Fiskvågvatnet, estimerer vi bestanden i Saltdal til 10 par. 

Litteratur

Fjeldså, J. 1980. Forekomst av fugl i vann og våtmarksområder i Salten, Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Tromura, Tromsø Museums rapportserie. Naturvitenskap nr. 4.

Horndykker
Horndykkerens reir består hovedsakelig av ulike vannplanter, og er mer eller mindre flytende. FOTO: Ola Stein Haugom

Relaterte saker

Saker om Prosjekter

Flere saker