Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Viktige milepæler for fuglevernet i 2020

Viktige milepæler for fuglevernet i 2020

Av Martin Eggen (28.12.2020)

Nå på slutten av året er det naturlig å oppsummere 2020, et meget spesielt år i verdenshistorien på grunn av koronapandemien. Heller ikke NOF har vært upåvirket av dette, men vi kan likevel se tilbake på et interessant og begivenhetsrikt år på fuglevernfronten.

Slevdalsvatnet

Vi er inne i tiåret for naturrestaurering, og i mange landskap er naturen så fordervet at tidligere vanlige fuglearter er i ferd med å forsvinne. Sentrale økologiske funksjoner er svekket. NOF har store forventninger til at utviklingen nå snur. Men restauering må ikke bli et fikenblad for å fortsette på dagens korstog mot naturen. Det aller viktigste vi kan gjøre er å stanse ødeleggelsen av våtmarker og andre leveområder for fugler. Her fra det restaurerte området Slevdalsvatnet på Lista i Farsund, Agder. (Opphavsrett: Jan Erik Røer) Større bilde

Svarthalespove

I 2016 fikk NOFs oppgaven med å utarbeide et oppdatert faktagrunnlag for svarthalespove. Dette er tiltenkt å skulle utgjøre utgangspunktet for en norsk handlingsplan for arten, men den lar vente på seg. Vi har bare 20–25 par med svarthalespove i Norge, fordelt på to ulike underarter. Også andre arter trenger nye handlingsplaner, og de handlingsplanene vi har må revideres og styrkes. (Opphavsrett: Oddvar Njå) Større bilde

12 000 medlemmer og økende naturomsorg

Da pandemien også førte til omfattende restriksjoner i Norge, var NOF tidlig ute med å lansere kampanjen «Naturen holder åpent». Flere andre frilufts- og naturvernorganisasjoner hang seg på og brukte det samme slagordet i eget informasjonsarbeid. Senere på våren skrev faktisk NRK en sak om medlemsvekst i NOF, og knyttet det til folks nye hverdag. Bedre tid, mer hjemmekontor og mindre reising er forhold som gjør at mange har oppdaget nærnaturen i 2020. Medlemsveksten i NOF har fortsatt gjennom hele året, og vi nærmer oss 12 000 medlemmer. Det er det all grunn til å være fornøyd med!

Vindkraftsaker dominerte

Når 2020 skal oppsummeres er det mye å trekke frem, men vindkraft må kommenteres spesielt. Kampene mot eldre konsesjonssaker har vært mange, og noen er tapt, mens andre er vunnet. Bygging av vindkraft på Andmyra i Nordland ble stanset, mens utbygging på den etter hvert så berømte Haramsøya lenger sør allerede er i gang. Skjebnen til Havsul I på Mørekysten ligger inne til endelig avgjørelse hos Olje- og energidirektoratet, mens det ser ut til at utbyggingen av Skorveheia utenfor Flekkefjord blir stoppet i siste liten. Felles for alle disse prosjektene er at de berører umistelige naturverdier, og at NOF har prioritert dem i 2020. Når nå et nytt konsesjonssystem kommer på plass innen kort tid, er det duket for nye kamper. At planlegging og bygging av nye vindkraftanlegg innlemmes i plan- og bygningsloven er absolutt positivt, selv om vi mener miljøforvaltningen burde fått betydelig mer innflytelse når plasseringen av vindkraft skal avgjøres. For hensikten med det nye konsesjonssystemet er å bygge mer vindkraft, og ikke å stanse byggingen i uberørt natur, som NOF har bedt om.

Viktige forbedringer i 2020

Selv om presset på norsk natur fortsatt er betydelig, og året har vært preget av stadige forsøk på å uthule naturens sikkerhetsnett, f.eks. gjennom å svekke betydningen av planarbeid i kommunene og gjennom å liberalisere forvaltning av strandsona, har vi også opplevd forbedringer. Et generelt forbud mot nydyrking av myr er på plass, vi har fått forbedrede regler for skadefelling av fugler og rovfuglene har fått bedre beskyttelse i naturmangfoldloven. At byggingen av DNTs planlagte hytte Dronnningsætra i fugleparadiset Strålmyra i Oppland ble stanset – ikke bare en, men to (!) ganger, var inspirerende. Medieoppmerksomhet og direkte innspill til politikerne i Leka kommune førte til at kommunestyret sa nei til oppdrett ved Midt-Norges største sjøfuglkoloni, men thrilleren fortsetter. På tampen av året innrømmet Klima- og miljødepartementet feil bruk av lovverk ved utsetting av fasaner og rapphøner, og NOF vil jobbe videre for å få utsettingene stanset. Naturen på Lista i Agder fikk en pustepause rett før jul, da det ble klart at en mye omtalt batterifabrikk ikke ble lagt dit, men til Arendal.  

Reperasjonsalder for norsk natur

Når 2020 nå legges bak oss og 2021 skinner i horisonten, er det et optimistisk NOF som fortsetter sitt virke for naturglede og fuglevern. FNs generalforsamling vedtok den 1. mars 2019 å utpeke 2021-2030 som FNs tiår for restaurering av økosystemer. Vedtaket bunner i en anerkjennelse av naturens helt sentrale bidrag for å bekjempe raske klimaendringer, sikre matvaresikkerhet, rent vann og naturmangfold, og at funksjonene allerede er kraftig svekket av menneskets herjinger over lang tid. Innen 2020 skulle vi videre ha restaurert minst 15 % av forringede økosystemer, og karbonrik natur skal prioriteres. Dette målet har Stortinget skjøvet frem til 2025. FNs bærekraftsmål om restaurering av vannrelaterte økosystemer, herunder våtmarker, elver, grunnvann og innsjøer, må heller ikke glemmes. Når nye restaureringsprosjekter planlegges må en andel av prosjektene også komme våre truede bakkehekkende fuglearter i jordbrukslandskapet til gode. NOFs rapport om fugler i jordbrukslandskapet er et godt utgangspunkt for et slikt arbeid. Paradoksalt nok ødelegger vi fortsatt våtmark. Utbyggingsprosjekt, industriområder, energiutbygging og jordbruk tar sitt. Både myr, elvedelta og strandsoner går med. Kampen for beskyttelse av all våtmark vil være topp prioritet for NOF også i 2021.

emneord Emneord: fuglevern medlemsvekst naturforvaltning retaurering vindkraft

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker