Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Oter tok storskarv

Like utenfor land, på ca. 50 meters hold, så vi en storskarv lette fra havet og fly vekk. Noe annet svart forsvant under overflata. Var det en sel? Lite ante vi om at vi plutselig skulle bli vitne til en kamp på liv og død!

Av Magnhild Johansen

Publisert 07.03.2020

Det var en ganske fin dag i februar, og vi kikka fugl fra bilen. Vannriksene hadde glimret med sitt fravær hele helga, og ikke snurten av en bekkasin å se. Det hadde jo vært altfor mildt, men. Vi var på Seløy i Herøy, på vei utover veien over moloen til Bukkholmen. Det var nokså stille på havet.

Det svarte kommer opp igjen. En oter? Og en vinge? storskarv? En storskarv som slåss med en oter! Og ganske dramatisk også. Bokstavelig talt på liv og død, for skarven sin del. Med mye klafs og ujevnt tempo beveget de seg mot en lav bergknaus som stakk opp av havet, og forsvant på baksida av den.

Fluktforsøk

Sekundet etter kom storskarven flaksende ut fra bak bergknausen og rakk så vidt et par meter bortover havet før oteren fikk tak i den igjen. Skarven prøvde å hakke etter oteren men traff ikke skikkelig, kanskje fordi oteren hadde tak nederst på halsen. De virket mer jamsterke i vannet, selv om oteren var tydelig sterkest, men oteren jobbet hardt for å nå land der den kanskje hadde et enda større overtak?

I løpet av kort tid fikk oteren buksert med seg skarven bak knausen igjen, og det ble stille. Skarven måtte tydeligvis gi seg.

Det er en kjent sak at oter kan ta fugl, men såpass store og handlekraftige fugler som skarv er kanskje mer sjeldent? Man kan kanskje tenke seg at oteren har overraskelsesmomentet på sin side hvis de kommer fra undersida når fugler hviler på vannet.

Variert spiseseddel

I rapporten Oterdietten langs en fjord - kyst gradient i Salten (Johansen, 2004) er ærfugl den eneste fuglearten de greier å identifisere som del av oterens diett, og fugler utgjør en relativt liten del av de undersøkte otrenes kost med bare så vidt over 6 % (s. 12). Skarv nevnes bare som konkurrent til oteren, og fugler, pattedyr og diverse annet virker å være mest vanlig på menyen i områder eller perioder der det er lite å finne av fisken oteren vanligvis jakter på.

Det er kjent at oter kan ta ganske store fugler, en artikkel (Ruiz-Olmo, 2002) nevner både hegre, måker og glente, alle tatt og spist av otere i Pyreneene eller Barcelona. Glenten ble fanget mens den prøvde å få tak i fisk som var lagt ut til otere i fangenskap.

På youtube har ROEP River Otter Ecology Project lagt ut denne lille filmen med et glimt av en oter som har fanget en storskarv – de første tre sekundene av filmen er fulle av action, og resten er helt uinteressant. De opplyser imidlertid at de ser oter med storskarv ofte. Kanskje enkelte otere utvikler smak for skarvekjøtt og spesialiserer seg litt på fangst av skarv?

 

Referanser

Johansen, R. (2004). Oterdietten langs en fjord - kyst gradient i Salten: foreløpige resultater. Hentet februar 20., 2020 fra Nordlandsforskning: http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/132922-1412687058/Dokumenter/Arbeidsnotater/2004/Arbnotat_1006_2004.pdf

ROEP River Otter Ecology Project. (2019, juli 28.). Otter with Cormorant prey. Hentet februar 20., 2020 fra Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=0LRWukSfBdU

Ruiz-Olmo, J. (2002). New Information on the Predation of Fish Eating Birds by the Eurasian Otter (Lutra lutra). Hentet februar 27, 2020 fra Researchgate: https://www.researchgate.net/publication/26495396_New_Information_on_the_Predation_of_Fish_Eating_Birds_by_the_Eurasian_Otter_Lutra_lutra

 

 

Oter med skarv1
FOTO: Atle Ivar Olsen
Oter med skarv2
FOTO: Atle Ivar Olsen
Oter med skarv3
FOTO: Atle Ivar Olsen