BirdLife Nordland
Storspoven er nå sterkt truet og overvåkningen i Lofoten viktigere
24. november presenterte Artsdatabanken sin nye Rødliste for arter. Der kom det frem av bestanden av storspove er halvert. BirdLife Norge, Lofoten lokallag driver overvåkning for å følge bestanden, et prosjekt som ble gjennomført også i 2021.
Av Martin Eggen
Publisert 25.11.2021
Overvåkningen av store over lengre tid gir oss svært verdifulle data. En slik overvåkning kan også fortelle oss mer om hvilke areal storspoven trives best på, og på hvilke areal den forsvinner. På den måten kan man iverksette mottiltak. Lokallaget har derfor et mål om å gjennomføre tellinger av storspovebestanden i et definert studieområde i Vestvågøy hvert tredje år. Tellingen i 2021 er en oppfølging av den første tellingen i 2018. Fra og med 2021 går prosjektet inn i en større overvåkning BirdLife Norge driver. Vi takker Statsforvalteren i Nordland for støtte til prosjektet.
Informasjon fra Artsdatabanken
Den norske hekkebestanden av storspove ble i 2015 anslått å være i intervallet 4000-6000 individer, og den ble da vurdert som i nedgang. Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk Hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 4 % for perioden 1996-2019, noe som tilsvarer en nedgang i bestanden på ca. 70 % (39-85 %). Takseringer i jordbrukslandskap gjennom overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) viser at antall storspover er blitt halvert i perioden 2000-2017.
Lokale studier i jordbruksland på Lista (siden 1990) og Jæren (siden 1997), samt på Østlandet, viser også en markant bestandsnedgang. Arten har dermed hatt en langvarig og omfattende tilbakegang, og har forsvunnet helt mange steder i Norge.
Overvåkningen i Lofoten
Flere områder i Lofoten huser fortsatt livskraftige bestander av storspoven, og skiller seg positivt ut sammenlignet med andre regioner i Norge. Fortsatt relativt ekstensiv jordbruksdrift, kombinert med hyppige forekomster av restareal, myr og annen våtmark i forbindelse med jordbrukets kulturlandskap, må regnes som suksessfaktorer. Det er imidlertid nasjonal poltikk å stadig effektivisere landbruksdriften, som en forlengelse av en eksisterende utvikling. Slike mål for matproduksjonen kan stå i motsetning til miljømål om å forbedre leveforholdene for truede arter og stanse tap av naturlig habitat som våtmark. BirdLife Norges rapport Tiltak for bakkehekkende arter i jordbrukslandskapet tar for seg problemstillingene tilknyttet storspover i mer intensivt drevet kulturmark.
Totalt ble 21 storspovelokaliteter registret langs rutene vi overvåker i Vestvågøy i 2021. En plass ble det registrert to par storspover. Brorparten av fuglene ble sett på gressmark. Antallet lokaliteter er likt resultatet av tellingen i 2018, men det ble registrert ett mer par.
