BirdLife Nordland

BirdLife Lofoten har over mange år overvåket storspover i Lofoten, både gjennom overvåkningsfelt der vi ser på bestandstrender og ved å årlig telle opp antall par i utvalgte områder. Vi er veldig bekymret for storspoven. Situasjonen blir verre og verre. Nå er den sterkt truet, og leveforholdene i jordbrukslandskapet blir mer utfordrende for hvert år.

"Lillebror" småspove har fått mindre oppmerksomhet, men i 2023 prøver vi å telle flest mulig hekkepar. Vi leter etter den i områder vi tror den kan være. På tampen av året lager vi et bestandsestimat. For å få et best mulig resultat trenger vi ditt bidrag. Les mer om hvordan du kan bidra nederst i nettsaken.

Det er kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Værøy og Røst vi skal lete etter småpove i, det vil si alle kommuner i Lofoten. 

Afrikagjest med forkjærlighet for myr

Småspoven har sine hekkeplasser hovedsakelig ved høyereliggende heier og myrer, men også ved kysten, spesielt nord i landet. Enkelte steder finner du også småspoven ved dyrka mark. Begge artene finnes over store deler av landet, bare leveområdet er passende. 

Hvordan kjenne igjen småspove

Storspove og småspove er ganske like. Det er helst storspove hanner som ligner mest på småspoven. Den er mindre enn storspove hunnen, og har kortere nebb. Et godt kjennetegn for å skille ut en småspove er den smale, lys stripen som går på langs over issen (hodet). Denne stripen gjør at det ser ut som om den har «midtskill». Også tøyle (mørk linje fra nebb til øye) og en svak strek som går gjennom øyet gjør småspovens ansikt mer kontrastrikt enn storspovens mer «åpne» ansikt. I flukt er artene også veldig like, men hele hånden (ytterste del av vingen) til småspoven er mørk, i større kontrast mot indre del av vingen (armen). Generelt er småspoven mørkere enn storspoven på oversiden. Lydene er også forskjellige, men begge artene fremfører luftspill om våren. 

Se småspove og hør lyden her.

Småspoven på rødlisten

I likhet med storspoven sliter også småspoven, og den kom inn på rødlista i 2021 som nær truet (NT). Dette tilsier at den har hatt en tilbakegang på 15-30 prosent de siste tiårene.

Men vi vet overraskende lite om småspoven, og situasjonen er kanskje enda mer deprimerende. Hekkefugltakseringen viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 5,3 prosent i perioden 2007 ‐ 2019, noe som tilsvarer en nedgang i bestanden på ca. 60 prosent (47‐71 prosent).

Det er laget få lokale og regionale rapporter om arten, og kunnskapsmangelen for Lofoten og Vesterålen er betydelig.

Årsakene til artens nedgang i Norge er i hovedsak ukjent. Habitatforringelse eller næringssvikt langs trekkrutene eller i de tropiske overvintringsområdene kan påvirke småspoven negativt. 

Hjelp oss å finne småspover

Vi håper du leter etter småspover i 2023. Fra cirka 20. mai til 20. juni vil vi at du legger inn en ekstra innsats. Når juni blir til juli er det vanskeligere å si om småspovene du ser hekker eller om de er på trekk. De voksne småspovene begynner nemlig trekket sørover veldig tidlig. Hunnene drar først, allerede to uker etter at ungene er klekt.

Ser du en småspove rapporterer du den på www.artsobservasjoner.no. Husk å legge inn riktig antall par på riktig sted. Bruk riktig aktivitetskode. Det er viktig for oss å vite om du så fuglen søke etter næring, utførte fluktspill eller om den varslet. Kanskje så du unger? Skriv i kommentarfeltet hvilke type natur det er der den hekker, f.eks. myr eller jordbruksareal. 

Ikke vant til å bruke artsobservasjoner kan du se denne videoen fra Artsdatabanken. Register bare arter du er sikker på er riktig bestemt.