Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Finn reir - redd gammel skog!
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Tidsskrift    Kontakt oss    

Finn reir - redd gammel skog!

Av Even Dehli (11.03.2021)

Av og til kan det virke vanskelig å beskytte natur, enda naturverdiene er godt kjente. Men hvis du finner et aktivt hønsehaukreir kan du oppleve konkrete resultater. Hønsehaukens reir er nemlig beskyttet, men de riktige menneskene må få kjennskap til reiret.

Hønsehauk

Hønsehauken har sin utbredelse på den nordlige halvkule, med en nord- og sørgrense som stort sett følger skogbeltets utbredelse. Hønsehauken foretrekker hekking i større områder bestående av gammelskog. Noen ganger kan den nøye seg med mindre områder, men disse hekkeplassene er ofte mer ustabile fra år til år. (Opphavsrett: Arn Ove Jøsang) Større bilde

Hønsehauk

En voksen hønsehauk er et vakkert skue, men dessverre påvirkes hønsehauken negativt av skogbruket. Dersom en lokalitet ikke har vært i bruk de siste fem årene, kan området hugges. Undersøkelser i Trøndelag viser at hønsehauken i mange tilfeller kommer tilbake innen 10 år. Dersom reglene endres fra fem til 10 år vil mange flere hønsehauklokaliteter som i dag går tapt bli reddet. (Opphavsrett: Arn Ove Jøsang) Større bilde

Fortsatt hugges det i verdifull gammel skog med store naturverdier. I mange tilfeller er det et kappløp for å få vernet eller på andre måter tatt vare på en skog før flathogsten tar den. De fleste skogeiere og tømmerselskaper leter ikke etter rovfuglreir, selv om de er pålagt å ta hensyn til dem. Slike reir er det vi som må finne.

Det er en utrolig flott opplevelse å finne et hønsehaukreir og kanskje høre haukeparet varsle der. Å få se denne svært sky og hemmelighetsfulle rovfuglen er derimot mye vanskeligere. Det er nettopp i dens vesen å leve, hekke og holde seg skjult i skogen. Akkurat nå er den beste tiden for å høre haukeparet varsle. Omkring soloppgang og litt utover morgenen er de mest aktive. Kanskje kan du også få se deres spesielle paringsflukt over reiret i gammelskogen?

Hva sier skogbrukets egen miljøsertifisering?

Hønsehauken er en rødlistet fugleart (nær truet, NT). Etter naturmangfoldlovens § 15 skal man ved enhver aktivitet unngå unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi. For arter som f.eks. kongeørn og hønsehauk, som benytter seg av de samme reirene år etter år, gjelder en slik beskyttelse av reiret hele året. Disse hensynene skal ivaretas i skogbrukets egen miljøsertifisering, PEFC-standarden. Her står det at man ved hogst skal bevare rovfugler i sitt hekke- og levemiljø over tid, og en sirkel av gammel skog med minst 50 meter radius skal stå igjen rundt et hønsehaukreir som har vært i bruk de siste fem årene. Ved hogst inn mot en hekkeplass skal det legges vekt på å unngå at hekkeplassen settes igjen som en «øy» i landskapet.  

Hvordan finne reir?

Noen reirleitere foretrekker bare å lytte etter haukeskrik. Dette foregår grytidlig om morgenen, og helst på vindstille dager. Mer effektivt er det imidlertid å provosere hønsehauken med dens egne lyder. Det trenger ikke å være mer vanskelig enn å spille av hønsehaukens varsellyd: «kekk-kekk-kekk» fra en mobil koblet til en bærbar høyttaler. Hvis hauken er i nærheten vil den som oftest svare. Det er ikke umulig å få svar opp mot en km unna! Ofte kommer de også for å undersøke denne «inntrengeren». En kortvarig leiting kan da føre til at man finner reiret, men ofte er det vanskelig, og spesielt i granskog. Da er det best å vente med videre leiting til juni–juli, når ungene tigger høylytt etter mat fra reiret. På denne tida tåler haukene også litt mer forstyrrelser.

Meld fra om reir

Noen foretrekker å holde reirfunn for seg selv, men det er ikke alltid den beste løsningen. Etter å ha snakket med utallige fuglefolk er det sørgelig å høre om alle skogsområdene med hønsehaukreir som har blitt hogd. «Alle visste jo om det». Men hvis ikke tømmerselskapene har fått vite om det, har slike reirfunn ingen verdi for hønsehauken. Etter å ha merket reirets koordinater på mobilen bør man melde fra til personer du stoler på, gjerne i NOFs rekker, som igjen må melder opplysningene videre til aktuelle skogeiere eller tømmerselskap. I noen regioner har Statsforvalteren etablert et system for registrering av rovfuglreir. De har rutiner for å melde fra til skogeieren og tømmerselskapene. De kommunale landbrukskontorene kan også ha tilsvarende rutiner.

Selv kontakter jeg alltid skogeieren, og da helst personlig. Jeg sender også e-post til alle tømmerselskapene som opererer i området. Den lange e-postlista til alle disse aktørene sikrer at alle veit. Derfor nytter det ikke lenger å si at man dessverre ikke visste om reiret. Foreløpig har ingen av de over 20 hønsehaukreirene vi har funnet sør i Oppland de siste åtte årene blitt hogd.

På Artsobservasjoner kan man registrere reirfunn som egne punkt på kartet. Observasjoner må legges inn med en aktivitet som forteller at det dreier seg om hekking (man velger aktiviteter som «Reir» eller «Engstelig atferd» ved rapportering). Hekkefunn av sensitive arter blir automatisk skjermet for innsyn, og du kan selv skjerme funn fra offentligheten. Les mer om skjerming av sensitive arter hos Miljødirektoratet, som også har laget retningslinjer for deling av sensitive artsdata.

En verdifull bonus ved å finne et slikt reir er at det også kan beskytte alle de andre gammelskogartene som lever i nærområdet – som toppmeis, storfugl og tretåspett, for ikke å snakke om det øvrige artsmangfoldet.

Les om høsehauken i et historisk perspektiv i rapporten
Hønsehauken i Norge - Bestandens status og utvikling siste 150 år

 

emneord Emneord: hogst hønsehauk rødlista skogbruk