BirdLife Rogaland

Den 12. mai hadde Stavanger Aftenblad et oppslag om at Time kommune planlegger å grave en 1,9 meter dyp grøft gjennom sivskogen i Søndre Frøylandsvatnet hele veien fra det åpne vannet gjennom sivskogen bak rådhuset, og ned til brua til Sandtangen. Kommunen vil fjerne siv og masse fra et 8000 kvadratmeter stort område. I tillegg planlegges det å legge massene som graves ut opp i en 20 meter lang og 5 meter bred dam mellom Sivdamsenteret og den «herskapelige villaen til Sigve Erland». Time kommune ønsker å kunne tappe ned vannstanden i perioder før det forventes mye nedbør, uten at det i artikkelen kommer fram hva som menes med det. Bakgrunnen er at kommunen har fått laget en rapport som viser at noen eiendommer og kanskje også noen veier vil kunne oversvømmes i en 200-års flom.

Et viktig verneområde for fugler og annen naturmangfold

Søndre Frøylandsvatnet er vernet som landskapsvernområdet og har i tillegg vern som biotopvernområde av hensyn til fuglelivet. Denne type tiltak vil være i strid med nesten hvert eneste punkt som er listet opp i fredningsbestemmelsene for området. Forutsetningen for at det skal kunne dispenseres fra vernebestemmelsene er at det enten er snakk om vitenskapelige formål, tiltak av vesentlig samfunnsmessig verdi eller i særlige tilfeller når det ikke strir mot formålet med vernet. Det er vanskelig å se at et inngrep som dette ikke vil være i strid med formålet med vernet, og for at et tiltak skal kunne karakteriseres å være av vesentlig samfunnsmessig verdi, så skal det faktisk ganske mye til. De planene som er presentert i Aftenbladet virker lettvinte i vurderingene, og måten det er presentert på gir ikke inntrykk av at det er tungtveiende argumenter for at tiltaket er av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Våtmark uvurderlig viktig for å sikre flomdemping

Våtmarksområder er generelt viktige i en klimasammenheng, ved at de fanger opp og lagrer CO2, og ved at de absorberer og fungerer som en svamp i situasjoner med mye nedbør. Jæren har gjennom årene vært utsatt for en storstilt oppdyrking av myr og våtmark. Det har gjort denne naturtypen, og dermed fuglene som er knyttet til denne naturtypen sjeldne. Det gjør Jæren også utsatt for mye nedbør. Det bør restaureres og gjenskapes mer våtmark i Rogaland, i tillegg til å ta vare på de siste restene vi faktisk har. I arbeidet med flomdemping og klimatilpasning vil en større utbredelse av myr og våtmark langs Jærvassdragene være av største betydning for å holde på vann, og dermed dempe flom ved mye nedbør på kort tid. Slike grep er også nødvendig for å få opp bestandene av truede fuglearter og annet naturmangfold. Få areal inneholder så mange rødlistede fugler som nettopp våtmarkene. I dette tilfelle påstås at problemet er at sivskogen hindrer gjennomstrømning av vann og er årsak til flom. Påstanden må undersøkes nøye; vi snakker om et langt vassdrag med mange påvirkningsfaktorer. Flomproblemer kan like gjerne skyldes måten det er bygget ut på i Bryne sentrum, og utbygging og andre inngrep lenger oppstrøms, som kan gi en hurtigere avrenning av vann inn i Frøylandsvatnet.

Et annet spørsmål er hvordan en eventuell utgraving og fjerning av takrørskogen i Søndre Frøylandsvatnet kan påvirke forholdene lenger ned i vassdraget. Det framgår ikke av artikkelen om dette er nærmere vurdert. Det må kunne forutsettes både en grundig analyse av hva som er årsak til eventuelle flomproblemer, og at ulike alternative løsninger vurderes. Ved planlegging og utbygging både i byområder og andre steder burde det være en selvfølge at klima- og flomrisiko vurderes. I utgangspunktet bør det planlegges på en slik måte at flomproblemer unngås og ikke forsterker problemene. At flomproblemer må håndteres i etterkant med ytterligere naturinngrep er ikke noen god løsning. Klimatilpasning og ekstremvær må ikke kunne brukes som lettvinte argumenter for inngrep i områder med vesentlige naturverdier, og i alle fall ikke i områder som har et formelt vern. Planene om omfattende mudring må derfor skrinlegges.

Sterkt forstyrrende turstier

Etter oppslagene om mudring har spørsmålet om turstier kommet opp, og ble sist omtalt i Jærbladet 24. august. Igjen virker det som om kommunen ser bort fra at området er vernet som landskapsvernområde og fuglevernsområde. I dette tilfellet har kommunen fått EcoFact til å gjøre en vurdering av ulike forlag til turstier, både to alternativ med kryssing av sivdammen med bru og turstier langs land i Litlavatnet og ut på Tangen med bru over til Sandtangen. I rapporten fra Ecofact konkluderes det med at alle de foreslåtte turstiene vil kunne få vesentlig negativ og forstyrrende effekt på fuglelivet i området. Det holder ikke å argumentere med at turstier må legges i sensitive områder for å ivareta folkehelsa, slik det fra kommunens side ble argumentert i Jærbladets artikkel om de planlagte turstiene. NOF er ikke imot at det legges til rette for at folk skal få oppleve det fuglelivet som finnes i området, f.eks. ved oppsetting av skjul eller fugletårn og skjermede stier. Tvert imot ser vi det som viktig både for å skape bedre forståelse for å ta vare på områdene, og også for at folk kan få gode naturopplevelser – noe som også er positivt for folkehelsa. Slik tilrettelegging forutsetter imidlertid at planleggingen skjer på naturens og fuglenes premisser. Om målet er å bedre folkehelsa ved å anlegge turstier primært for å stimulere til økt fysisk aktivitet, bør dette kunne foregå andre steder enn i truet og vernet natur.

Klarer Time kommune forvaltningsansvaret?

I 2015 ble kommunene tilbudt å overta forvaltningsansvaret for flere verneområder med unntak av Ramsar-områder og noen andre områder. Time kommune var en av kommunene som ønsket det og som fikk overført forvaltningsansvaret for bl.a. Søndre Frøylandsvatnet. At kommunen tilsynelatende tar så lett på at området er vernet og ønsker å gå i gang med et så stort inngrep gir absolutt grunn til bekymring. Det kan stilles et stort spørsmålstegn om kommunen i det hele tatt har den nødvendige kompetanse, profesjonalitet og vilje til å ta et slikt forvaltningsansvar på alvor. Delegeringen av forvaltningsansvar forutsetter også at dersom det ønskes gjennomført tiltak i kommunens egen regi, kan ikke kommunen selv dispensere for tiltaket. Da må saken uansett behandles av fylkesmannen. Det som er avklart når det gjelder en eventuell mudring er at det kan gjennomføres en mindre prøvegraving for å få bedre grunnlag for å vurdere en eventuell dispensasjonssak.