Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agder 2020
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agder 2020

Av Knut Olsen (04.11.2020)

NOF avd. Vest-Agder har nok en gang undersøkt de hekkende sjøfuglene i den vestlige delen av Agder. Vi deltar også i SEAPOP-prosjektet og «Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl», begge i regi av NINA. I tillegg har foreningen deltatt i og gjennomført en rekke andre prosjekter på sjøfugler.

Tyvjo (Finn Jørgensen)

Dette synet kan en dessverre ikke regne med å få sett i Vest-Agder i fremtiden. Kun et eneste par av tyvjo ble registrert i 2020. Paret som er avbildet her ble imidlertid foreviget på den gamle hekkeplassen på Hilletunga tilbake i 2012. (Opphavsrett: Finn Jørgensen) Større bilde

Sesongen 2020 ble preget av dårlig hekketilslag for måkene og fortsatt nedgang i bestanden til de vanligste måkeartene. Mye tyder på dårlig næringstilgang tidlig i sesongen, men at denne ble bedre utover sommeren. Som følge av dette ble ungeproduksjonen hos de tidligst hekkende artene, gråmåke og svartbak, den dårligste siden vi begynte med systematiske undersøkelser av hekkesuksess for 16 år siden. Sildemåken fikk derimot totalt sett den tredje beste ungeproduksjonen i løpet av disse 16 årene. Arten hekker normalt to uker senere enn gråmåke, mye tyder også på at flere sildemåker satt på vent og begynte hekkingen enda seinere en normalt. I hvert fall var det flere sildemåkekolonier hvor de siste ungene ikke var flygedyktige før langt ut i august. For fiskemåken var det nok en begredelig sesong. Kun 26 par gikk til hekking i sjøfuglreservatene, og de klarte heller ikke i år å få en eneste unge på vingene her. Storparten av fiskemåkene i Vest-Agder hekker imidlertid i områder som ikke er vernet, og mange i nærhet til mennesker – for eksempel på hustak og industriområder. Denne delen av bestanden virker mer stabil og produserer flygedyktige unger i varierende grad. 

Når det gjelder mindre arter som hettemåke og makrellterne, så er disse for lengst utgått som hekkefugler fra sjøfuglreservatene. Vi har likevel god kontroll på den gjenværende bestanden av disse artene, som nå nesten utelukkende hekker på svært små skjær i den indre skjærgård. Begge artene har hatt noenlunde stabil bestand de aller siste årene, men den er på et historisk bunnivå. Utbredelsen er også svært redusert i forhold til tidligere. Begge artene har imidlertid hatt en rekke gode hekkesesonger, også i 2020, men foreløpig har dette ikke ført til bestandsvekst eller gjeninnvandring til tidligere hekkeområder.

Tyvjoen er helt på randen av utryddelse i Vest-Agder, det ser ut til at det kun er et eneste gjenværende hekkepar igjen. For tredje år på rad ble det ingen produksjon av flygedyktige tyvjounger.

På den positive siden kommer begge artene av skarv: Storskarv (den sørlige underarten som også kalles mellomskarv) og toppskarv. Begge disse øker både i totalbestand og utbredelse. De to største mellomskarvkoloniene har imidlertid sluttet å vokse og stabilisert seg, trolig som en følge av tilpasning til næringsgrunnlaget i nærområdene.

Grågåsa har en høy bestand, og for sjøfuglreservatene ser vi nå at bestanden er i ferd med å stabilisere seg, etter 40 år med vekst. Totalt sett er imidlertid bestanden fremdeles i vekst og hekkeområdene utvides stadig, også innover i landet. Hvitkinngåsa er på full fart inn fra øst, og befester sitt fotfeste i de østlige delene av fylket. Gravanda har stabil bestand i Vest-Agder sett under ett, men hadde en litt dårligere sesong i sjøfuglreservatene enn de to foregående årene. Ærfuglen sliter mer. Særlig gjelder dette i kolonien på Rauna, som tradisjonelt har hatt over halvparten av bestanden i sjøfuglreservatene. Det er ikke gjennomført reirtellinger av ærfugl på Rauna de siste fire årene, men ungeproduksjonen på Lista er fulgt opp og denne har vært dårlig i flere år. Også i øvrige deler av fylket virket det å ha vært dårlig ungeproduksjon hos ærfuglen i 2020.

Etter et svært dårlig år i fjor var antallet hekkende tjeld i sjøfuglreservatene i 2020 igjen tilbake på samme nivå som de siste 10 årene. Bestanden er omkring 20 % lavere enn rundt årtusenskiftet, men bortsett fra fjoråret virker den å ha vært noenlunde stabil de siste 10-15 år.

Antall observasjoner av teist i hekkesesongen øker i Vest-Agder. Selv om konkrete hekkefunn mangler, så observeres det flere steder voksne teist gjennom hele sesongen og enkelte steder også ungfugl på sjøen fra midten av juli. Men bestanden er liten og det er usikkert hvor mange som er reelle hekkefugler og hvor mange som er omstreifende individer.

Av lokale trusler i sjøfuglreservatene så er det fremdeles to problemer som er gjennomgående fra år til år:

• Ilandstigningsforbudet opphører altfor tidlig (15. juli). Folk som går på land etter denne dato tror at det er uproblematisk og klarer ofte ikke å se at de skremmer store mengder ikke flyvedyktige unger ut av sine territorier og ut på sjøen, hvorfra de er mer utsatt for predasjon og kan få problemer med å finne tilbake til sine foreldre.

• Overbeiting av får/sauer var også i 2020 problematisk i flere reservater. Det er helst fravær av tett og høy vegetasjon som fungerer som skjulested for egg og unger som er problematisk, ikke direkte tråkkskader av beitedyrene.

Her kan du lese hele rapporten fra sjøfuglreservatene i Vest-Agder i 2020, inkludert en komplett oversikt over totalbestanden av hettemåke og makrellterne i hele fylket.

Her kan du lese feltrapporten fra SEAPOP arbeidet på Rauna i 2020